Nato toner ned budsjettkrav

I den store sammenhengen er Natos fellesbudsjetter som peanøtter å regne.

Alt i alt er det snakk om rundt 2,5 milliarder euro i året – det vil si så lite som 0,3 prosent av den totale pengesummen som brukes på forsvar i alliansen.

Likevel har fellesbudsjettene vært et av de vanskeligste diskusjonstemaene i innspurten før mandagens Nato-toppmøte i Brussel.

Tallfestes ikke

Etter det NTB kjenner til, kommer stats- og regjeringssjefene på toppmøtet til å gi tilslutning til at Natos fellesbudsjetter skal økes.

Men forslag om en tallfesting av økningen er borte.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har offentlig gått ut med et ønske om en «betydelig» budsjettøkning. Bak lukkede dører skal USA ha bedt om en dobling.

En slik ordlyd får de ikke gjennomslag for.

Tidligere formuleringer om å gå inn for en «betydelig og gradvis» økning er også strøket fra dokumentene før toppmøtet.

Det som likevel slås fast, er at det skal være en økning, og at Nato prosjekter skal fullfinansieres.

Les mer: Solberg: – Nato kan ikke være et verdenspoliti

Fullfinansiering

Stoltenberg selv la vekt på nettopp dette da han uttalte seg til pressen på vei inn til toppmøtet mandag.

– De allierte vil i dag ble enige om et program med høyere ambisjoner for Nato, sa Stoltenberg.

Men for å gjøre det, må Nato ha ressurser som matcher ambisjonsnivået, påpekte han.

– Men jeg er trygg på at når lederne møtes, så vil de også bli enige om å fullfinansiere det forhøyede ambisjonsnivået, også ved å bruke mer og investere mer i fellesskap i Nato.

Ifølge Stoltenberg vil økningen gjelde alle de tre delene av Natos fellesbudsjetter: det militære, det sivile og investeringsbudsjettet.

Stoltenbergs opprinnelige forslag omfattet kun den militære delen av budsjettet.

Krav om tydelige budsjetter

Det er spesielt Frankrike som har holdt igjen i forhandlingene – men også land som Belgia.

Et viktig ankepunkt har vært at fellesbudsjettene ikke bare kan økes uten videre. Først må man vite hva pengene skal gå til.

Et annet spørsmål er hvor mye som skal betales over nasjonale budsjetter, og hvor mye som skal tas over fellesbudsjettene. Hvis økning av fellesbudsjettene bare betyr at utgifter flyttes dit fra nasjonale budsjetter, så blir effekten liten.

På den annen side kommer toppmøtet til å vedta en bred palett av nye ambisjoner for Nato. Og arbeidet for å oppnå disse ambisjonene, påpeker kilder i alliansen, må finansieres på en adekvat måte.

Statsminister Erna Solberg (H) mener diskusjonen er viktig.

– Når vi vedtar noe nytt, må vi vite hva det koster. Men så må vi også være villige til å betale for det, sier Solberg til NTB.

Fikk du med deg denne: Kina er en utfordring for Nato

Økonomisk krise

En annen utfordring for Nato er det økonomiske bakteppet.

En rekke medlemsland i alliansen har opplevd store økonomiske tilbakeslag under pandemien og har måttet øke statsgjelden betydelig for å klare å holde hjulene i gang.

Solberg tror dette har påvirket stemningen i forhandlingsrommene.

– Jeg tror at en av grunnene til at det har vært mye skepsis til økning av Natos sentrale budsjetter delvis har vært at det har vært lite konkret hva de skal brukes på. Og alle land setter nå tæring etter næring, sier statsministeren.

Samtidig har de allierte også andre store prosjekter å tenke på, som grønn omstilling.

– Det gjør at tilbakeholdenheten fra mange land kommer til å være stor, fastslår Solberg.