Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne redaksjonelle kommentaren sto på trykk i F2, 2018:
Annonse
I mars la Etterretningstjenesten frem sin årlige sikkerhetsvurdering. Der blir cyberangrep beskrevet som en av de største truslene Norge står overfor. I april kom Forsvarets årsrapport. Der er cyber knapt en fotnote. Eller for å være mer presis: Cyberforsvaret er omtalt i to tabeller. For beredskap måles ikke i brannmurer, men i antall flytimer, seilingsdøgn og soldater på bakken. Selv om det er i cyberdomenet den største trusselen kanskje ligger.
Beredskap måles ikke i brannmurer, men i antall flytimer, seilingsdøgn og soldater på bakken. Selv om det er i cyberdomenet den største trusselen kanskje ligger
Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen er bekymret. I et intervju på forsvaretsforum.no sier han at de største truslene er digitale. Vi tar dem ikke på alvor, mener han. Den pensjonerte generalløytnanten beskriver debatten rundt digitale trusler som «preget av naivitet» og etterlyser en grundig diskusjon om hvordan vi skal beskytte oss digitalt. Hvis ikke, vil vi sette oss i fare.
Ole Kåre Eide, digitalredaktør i Forsvarets forum.
Nato har vedtatt at et cyberangrep kan utløse artikkel fem, at et cyberangrep på et Nato-land er et angrep på alle
Cyberforsvaret får ikke friske penger inn. For å satse, må det effektiviseres. Og så sent som i 2015 ble investeringsbudsjettet foreslått kuttet. Generalmajor Kampenes og Cyberforsvaret har det samme dilemmaet som Hæren, men får mye mindre oppmerksomhet. For mye av materiellet er gammelt og må byttes ut. Det beste eksemplet er nye datanettverkssensorer. Sensorene Forsvaret har i dag, skulle vært byttet ut i 2012.
Evnen til å stå i mot cyberangrep er ikke god nok. Det erkjenner også forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Noen prosjekter er på gang. Infrastruktur skal forenkles, og systemer beskyttes. Han kaller det bevisste grep for å styrke forsvarsevnen. Spørsmålet er om de kommer tidsnok. I revidert nasjonalbudsjett anbefaler Regjeringen at Nasjonal sikkerhetsmyndighet tildeles ti millioner kroner for å styrke digital sikkerhet. Det er i alle fall en start.
Til slutt: Et blikk mot Danmark. Heller ikke de er i nærheten av å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. I dag er danskene på 1,3. Men i det danske forsvarsforliket (budsjettet skal økes med 800 millioner kroner hvert år frem til 2023) går 1,4 milliarder kroner til cyber-satsing. 500 millioner er IKKE øremerket. Hvorfor? Fordi danskene ikke kan se hvordan situasjonen på cyber-området er om tre-fire år. Men de vet at det er der pengene trengs.
Kanskje det kunne vært en tanke for norske politikere?
500 millioner er IKKE øremerket. Hvorfor? Fordi danskene ikke kan se hvordan situasjonen på cyber-området er om tre-fire år
