OPPSIKTSVEKKENDE: Erlend Larsen (H) er stortingsrepresentant for Vestfold Høyre og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.Foto: Vestfold Høyre.
Er store droner mer sårbare enn P8 Poseidon?
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende når generaler uttrykker motstand mot Stortingets vedtak i det offentlige rom. Samtidig er debattinnleggene fra offiserene i Luftforsvaret et uttrykk for at vi lever i et liberalt og åpent demokrati – et demokrati det er verdt å forsvare.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Vi som er stortingsrepresentanter skal lytte til forsvarssjef Eirik Kristoffersens anbefalinger og prioriteringer. Vi forventer at han har et samlet og helhetlig forslag som gir det beste forsvaret av Norge innenfor de budsjettene som vedtas.
Annonse
Det er naturlig at noen interessegrupper har «vunnet» og at noen har «tapt» når en samlet langtidsplan blir presentert. Det kan bli svært utfordrende når politikere løfter opp de som har «tapt».
Folkevalgte som overprøver generalen kan være mer interesserte i interessegruppene og distriktspolitikken enn helheten.
To av innleggene minner om omkamp hvor lyskasterne plasseres på elementer slik at vi blir blendet fra å se helheten. Innleggene har andre kvaliteter som fortjener mer oppmerksomhet.
Flysikkerhet
Brigaderene Kristian Lyssand og Øyvind Strandman minner oss om at også ubemannede farkoster krever et stort antall personell til operasjoner, drift og vedlikehold.
Rolf Folland minner oss om at Luftforsvaret må bygge opp ny kompetanse for å drifte store, autonome systemer.
Luftforsvaret er en liten organisasjon sett i forhold til antall flytyper og kompleksiteten i oppdragene de skal løse.
En rekke flytyper er i ferd med å bli byttet ut, eller har nylig blitt innfaset. Dette er en sårbar periode ut fra et flysikkerhetsmessig perspektiv.
Erfaringer fra sivile flyselskaper er at dette er en kritisk periode hvor det er en større risiko for uhell. Forsvaret hadde for eksempel uhell med SAR Queen tidlig i perioden med innfasing. Det krever en stor og kompetent stab for å lykkes når en bytter flyflåte.
Stabene må inneholde folk med flyoperativ erfaring. En bør unngå å bytte for mange flytyper samtidig, fordi risikoen for uhell øker ytterligere.
Staber som er mest opptatt av å se fly i lufta kan ta for lett på denne kompleksiteten – og gjennom det flysikkerheten. Det er langt mellom en skvadron og departementet. Dersom innfasingen av nye fly blir for krevende, bør generalene varsle om konsekvensen av Stortingets vedtak.
Det er enkelt å vedta at Forsvaret skal styrkes med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige og 13.700 reservister frem mot 2036, men hvor skal vi finne dem i et arbeidsmarked med lav arbeidsledighet?
Vi har klart det før, så vi burde klare det igjen, tenker vi, uten at svaret er så enkelt.
Noen sektorer må antagelig reduseres. Det er 500.000-600.000 ansatte i kommunal sektor, i tillegg til noen hundre tusen i staten. Er det oppgaver de gjør som vi ikke trenger, eller som kan reduseres eller effektiviseres? Hva med det store private byråkratiet vi har?
Også interesseorganisasjoner og påvirkningsbransjen har vokst mye de siste 30 årene. Er vi villige til å ta diskusjonen?
Hva med Forsvaret selv? Er det riktig å utdanne flygere og teknikere til krig, men la de arbeide i en sektor som like gjerne kunne blitt utøvd av sivile? De private flyselskapene som driver med redningshelikoptre er i prinsippet like dyktige som 330-skvadron. Kanskje Forsvarets personell bør konsentrere seg om militære oppgaver?
Det er sikkert ikke meningen at jeg skal vite hva et ubemannet fly kan hente inn av informasjon som utfyller P8 Poseidon, men burde vi kjøpe inn flere P8 i stedet for å utvikle en helt ny virksomhet med droner?
Både droner og P8 vil spre kompetanse og gi mulig sårbarhet i stedet for å kraftsamle. Vil det være en bedre utnyttelse av personell, kompetanse – og ikke minst reservedeler og så videre?
Jeg regner med at det er de samme folkene som går igjennom og systematiserer informasjonen P8 og ubemannede fly henter inn. Det kan virke unaturlig at de er fordelt på to flybaser.
Jeg står støtt i stortingsvedtaket, men samtidig håper jeg dronestrategien vil gi svar på noe av dette.
Sårbare droner
Jeg må kommentere det som er skrevet om sårbare droner. Rolf Folland skriver blant annet at «…disse systemene [kan] imidlertid bli relativt lette mål for en motstander som har moderne luftvernsystemer, og de er sårbare for elektroniske mottiltak…»
Skjermbildet viser det ubemannede flyet RQ-4B Global Hawk sine bevegelser klokken 03.36 den 24 feb 2022.Skjermbilde: FlightRadar24.
At store droner er skutt ned i flere konfliktområder betyr ikke nødvendigvis at de er mer sårbare. Jeg tror ikke et ubemannet fly er mer sårbart enn en P8 Poseidon. Fordelen med ubemannet fly er at det kan brukes i risikoområder hvor en ikke vil sende inn en flyger – eller en stor besetning som må til for å operere P8 Poseidon.
Natt til 24. februar 2022 lå det store ubemannede flyet RQ-4B Global Hawk helt øst i Ukraina, hvor den overvåket russerne på den andre siden av grensen.
Da invasjonen begynte omtrent klokken tre om natten trakk amerikanerne flyet ut av Ukraina for å unngå at det skulle bli skutt ned. Deretter ble flyet liggende helt inntil grensen nord i Svartehavet. De bemannede overvåkingsflyene lå over Polen og Romania.
Et annet poeng om sårbarhet er at vår ambisjon er å fly dronene over store havområder. Der er det neppe stor tetthet av ukjente luftvernsystemer.
Med god overvåking burde vår etterretning vite hvilke skip som til enhver tid befinner seg der, og hvilken trussel de utgjør.
Stealth eller ikke stealth? Høyere overlevelsesevne har en høy pris som må ses opp mot andre ting Forsvaret må gi avkall på innenfor det til enhver tid vedtatte budsjett.
Skal vi kjøpe noen få enheter av det dyreste og beste på markedet, eller skal vi ta oss råd til noe annet? Bruker vi mer penger på dyre droner, blir det mindre til noe annet.
