– Tidenes norske etterretningsfiasko

​I april ble Frode Berg dømt til 14 år i fengsel, og akkurat nå sitter han i sin celle i Moskva og venter på å bli overført til en av landets beryktede fangeleirer. Ennå har ikke dette skjedd, og Bergs advokater håper det er et godt tegn. Kanskje griper president Vladimir Putin inn og benåder ham. Men som kjent kommer ingenting i denne verden gratis, og prisen Norge kan måtte betale for å få den tidligere grenseinspektøren hjem kan bli høy.

Frode Berg har innrømmet at han var på oppdrag for den norske E-tjenesten. Ifølge russiske FSB gjennomførte han mellom 2015 og 2017 fem turer til Russland, der han skal ha vært for å frakte penger og instrukser til en russisk agent i norsk tjeneste. Fra norsk offisielt hold har opplysningene som er kommet frem, blitt møtt med øredøvende stillhet. Ingen har forsøkt å benekte at Berg jobbet for E-tjenesten.

Sannsynligvis er det virkelige bildet mer nyansert enn det som er kommet frem, men slik den fremstår nå, må saken kunne kalles tidenes norske etterretningsfiasko.

Dårlige vurderinger

I min siste bok, «En uvanlig spion», kritiserer flere av mine kilder både håndverket, risikovurderingene, de politiske avveiningene og etikken bak å sende en utrent norsk pensjonist alene ut på et oppdrag som må kunne kalles livsfarlig.

Mangelfullt kosthold, dårlig hygiene og medisinsk oppfølging gjør et lengre opphold i en russisk straffekoloni til en livstruende situasjon for en mann i Bergs alder.

Offentligheten har et berettiget krav på å vite hva som gikk galt, og hvorfor. 

Det ligger et etisk paradoks bak etterretningsvirksomhet, skriver E-tjenesten på sine nettsider. Blant annet må man av og til bryte andre lands lover for å tjene sitt eget lands interesser, og såkalte HUMINT-operasjoner krever «... en instrumentell utnyttelse av enkeltpersoner». I tjenestens etiske retningslinjer er en av kjerneverdiene ansvarlighet, som blant annet innebærer å være ryddig og «... ansvarlige overfor oss selv, våre tilsynsorganer og overfor det norske folk». Hvorvidt ansvarlighet karakteriserte operasjonen Frode Berg var en del av, er det delte meninger om i Norge akkurat nå, for å si det mildt.

Mur av taushet

Det må likevel forutsettes at norske myndigheter gjør alt de kan, for å få ham fri. Mens den prosessen pågår, er det til en viss grad forståelig at de opprettholder sin mur av taushet.

I mellomtiden er FSB blitt gitt all makt til å lekke opplysninger som ytterligere kan bidra til å svekke det norske folks tillit til Etterretningstjenesten og statsapparatet forøvrig.

Når saken en gang får sin løsning og Berg kommer hjem, er derfor åpenhet også i norske myndigheters interesse. E-tjenestens påståtte ansvarlighet bør bli en øvelse i å gjenopprette tillit. Da trengs en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet som førte til at Berg ble pågrepet og fengslet. Slik at man lærer av sine feil, og at andre nordmenn ikke havner i samme situasjon.

Offentligheten har et berettiget krav på å vite hva som gikk galt, og hvorfor.