Når krigen kommer

​Vi som har vårt daglige virke i forsvarssektoren, har som mål å skape best og mest mulig operativ evne slik at vi er forberedt på det verste. Dette er ikke bare retorikk, men fakta som vi blir møtt med hver dag. De tiltak som er iverksatt, tyder i noen sammenhenger på at vi er i ferd med å skape mer operativ evne. 

Det blir ikke gjort prioriteringer som tyder på at Hæren blir tilgodesett med tidsriktig stridsvognkapasitet akkurat nå

Det er flere fartøyer i og på havet, stadig flere F-35 kampfly kommer til landet, P-8 Poseidon er bestilt, for å nevne noe. Dette er i all hovedsak kapasiteter til Sjø- og Luftforsvaret, men Hæren igjen settes på vent.

Det blir ikke gjort prioriteringer som tyder på at Hæren blir tilgodesett med tidsriktig stridsvognkapasitet akkurat nå. I tillegg er de fratatt betydelig helikopterkapasitet. Dette kan «lett» la seg ordne med politisk vilje og prioriteringer.

Hva har Hæren gjort galt siden de ikke kommer opp i prioritet? Er Hæren godt nok rustet når krigen kommer?

Vi blir ofte møtt med at vi er satt til å gjennomføre de politiske vedtak som Stortinget har gjort

Vi som arbeider som tillitsvalgte, jobber hver dag med å skape forutsigbarhet for våre medlemmer. Vi blir ofte møtt med at vi er satt til å gjennomføre de politiske vedtak som Stortinget har gjort. Dette er selvsagt slik det skal være, men oppdragene og vedtak som blir gjort er så spesifikke at medvirkning og medbestemmelse nesten er som en proformasak. Det er svært uheldig at det ikke gis ett større handlingsrom for omstillingene, dette ville gitt større mulig-heter til å finne enda bedre løsninger og ikke minst gitt våre ansatte større forutsigbarhet i krevende omstillinger.

De ansatte gjør sitt for å bidra til å øke den operative evnen, men belastningen blir stor når gevinstene tas ut for tidlig.

Dette er i første omgang tiltak som har truffet de ansatte i særlig stor grad

Forsvaret har gjennomført en rekke av de politiske vedtak som ligger i inneværende langtidsplan, og som skal ha bidratt til at mer av pengene går til operative virksomhet. Dette er i første omgang tiltak som har truffet de ansatte i særlig stor grad. Mange av omstillingene og de effektiviseringskrav som vi blir pålagt, er krav om interneffektivisering, altså dirkete tiltak som treffer de ansattes hverdag. Noen av disse tiltakene er funksjonelle og gode, mens andre i beste fall hypoteser om gevinst. Derfor er vi svært glad for at forsvarsledelsen har gått med på at en rekke av de implementerte omstillingene skal evalueres. 

Så gjenstår det å se om vi gjorde de riktige beslutningene, og om det er muligheter for å endre retning. «For alt vi er og alt vi har» er et slagord som forplikter.

Vi mener at Forsvaret har behov for friske penger, vi klarer ikke å interneffektivisere oss frem til Natos krav om 2 prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvar.