– De første dagene blir kritiske

​– I det fartøyet heves, skyter forvitringen fart, sier kommandør Petter Hellesen i Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter. 

– Da blir KNM Helge Ingstad tilført oksygen. Fartøyet vil ruste mye raskere, og sjansen for at systemer blir ødelagt, øker drastisk. 

KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet TS Sola natt til 8. november 2018. I dag ligger fartøyet under vann. Hellesen leder det som kalles fase 4A i bergingen av KNM Helge Ingstad. Fase 1 var å sikre fartøyet. Fase 2 dreier seg om forberedelsene til heving. 3 er selve hevingen. 4A handler om preservering av materiell og klargjøring for reparasjon, mens 4B tar for seg det videre arbeidet med fregatten. 

Hellesen forteller at det arbeides ut fra forutsetningen om at fartøyet skal seile igjen. 

– Om det kommer til å skje, er for tidlig å avgjøre. Men etter som tiden går, minsker selvfølgelig sannsynligheten for det. I så fall vil man berge så mye av materiellet som mulig, blant annet med tanke på bruk som reservedeler til de resterende fregattene. 

I så fall vil man berge så mye av materiellet som mulig, blant annet med tanke på bruk som reservedeler til de resterende fregattene

Fartøyet har ligget under vann lenge. Det er ikke bra, mener Hellesen. Mye kan allerede være ødelagt. Men forvitringen går ifølge kommandøren mye raskere når fartøyet tilføres oksygen. Det gjør de første dagene svært kritiske. 

– Hvor raskt går denne forvitringsprosessen? 

– Det avhenger veldig av type materiell. Mekaniske komponenter tåler opphold i vann langt bede enn elektriske komponenter. For noen komponenter, snakker vi minutter. For andre er det timer. 

Fartøyet må «ferskes»

Derfor har også Forsvarsmateriell en detaljert plan på hvordan de skal preservere KNM Helge Ingstad. Hellesen sier at de har kategorisert alle komponentene om bord ut i fra hvor mye det haster å preservere dem. I oversikten ligger godt over 1000 komponenter. Selve preserveringsjobben foregår slik: Først må KNM Helge Ingstad «ferskes» ned – eller ferskvannsspyles. Så tilføres ulike preserveringsmidler som skal beskytte komponentene mot skadelige prosesser. 

– Disse preserveringsmidlene forsinker de skadelige prosessene som forvitrer materiellet. Dermed «kjøper» vi oss mer tid slik at vi kan gjøre nødvendige tiltak som bevarer materiellet sier han, sier han. 

Preserveringsjobben antas å være fullført innen fire uker.

– Hvilke komponenter vil dere ta ut først?

– Det kan jeg ikke svare konkret på, men det er naturlig at vi ser på sensitiv elektronikk og gjør et forsøk på å berge deler av dette. Men vi kommer også til å begynne tidlig med enkelte mekaniske systemer.

– Når starter dere arbeidet med å konservere?

– Vi er klare når hevingen starter. Vi vet av erfaring fra tidligere havarier at selve hevingen kan ta tid. Det vil være svært vanskelige forhold om bord som gjør jobben vanskelig. Vi planlegger for det meste, men det er likevel mye vi ikke kan vite før fartøyet er hevet, sier han. 

Lys og frisk luft

– Det første vi må gjøre når fartøyet er hevet, er å opprette et sikkert arbeidsmiljø. Vi er helt avhengige av tilstrekkelig med lys og frisk luft. Vi kan for eksempel møte på farlige gasser. Sikkerheten til personellet kommer først. Så kan vi starte selve preserveringsjobben. 

– Hvor viktig er det for preserveringen at ikke hevingen avbrytes underveis? 

– Når vi starter hevingen, skal vi i utgangspunktet være sikre på at vi klarer å gjennomføre den uten avbrudd. Men vi har en plan dersom hevingen må avbrytes. 

– Er dere optimistiske med tanke på å hente ut verdier fra fartøyet? 

– Vi er optimistiske, selv om det vil være mye vi ikke kan gjenbruke.

Selve hevingsoperasjonen har flere ganger vært utsatt, blant annet på grunn av dårlig vær. Denne uka opplyste Forsvaret om tidligst oppstart 27. januar. Etter det Forsvarets forum kjenner til, vil hevingen bli ytterligere utsatt. 

Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell har tidligere fortalt og vist hvordan de har planlagt å berge
KNM Helge Ingstad: