Student saksøkte staten etter å ha blitt nektet vitnemål – vant i tingretten

En student ved Cyberingeniørskolen ble i 2021 nektet vitnemål etter å ha gjennomført bachelor i militære studier i telematikk. Årsaken var at studenten ikke hadde bestått løpetesten, altså løpt 3000 meter på under 14 minutter.

Teknisk Ukeblad omtalte saken først.

Bestod 180 studiepoeng

Mannen hadde imidlertid gjennomført og bestått 180 studiepoeng, samt bestått alle delemner i studieplanenfor cybermilitær befalsutdanning, med unntak fra den nevnte løpetesten.

Forsvarets høgskole mener på sin side at befalsutdanningen er en obligatorisk og integrert del av bachelorgraden. Saksøker mener på sin side at 3000-meteren ikke er en del av studieplanen for selve bachelorgraden og at han dermed ikke kan nektes vitnemål for denne.

Retten støttet dette synet.

– Tingretten kan ikke se at studieplanen for ingeniørutdanningen gjør bachelor-graden betinget av at studenten også består studieplanen for befalsutdanningen, står det i dommen.

Cyberingeniør-studiet består nemlig av to studier med hver sin studieplan. Det ene er bachelorstudiet i ingeniørfag, mens det andre er en cybermilitær befalsutdanning.

Retten slår fast at beslutningen om ikke å utstede vitnemål til studenten, er ugyldig. Staten må også betale over 218.000 kroner i sakskostnader til den tidligere ingeniørstudenten.

Lavere grad og lønn

Den tidligere studenten ble ansatt i en avdeling i Forsvaret og gjennomfører i dag plikttjenesten med lavere grad og lønn enn om han også hadde bestått befalsutdanningen.

– Etter hovedforhandlingen er det sannsynliggjort at bataljonen har stor nytte av hans ingeniørfaglige kompetanse; at søkere med slik kompetanse er et knapphetsgode; og at han utfører sin tjeneste til bataljonens fulle tilfredshet. Hans tjenestestilling aktualiserer verken løping eller annen fysisk utholdenhet av betydning – verken i felt eller leir, står det i dommen.

Mannen bestod løpetesten før opptak, og igjen det påfølgende året. Deretter strøk han og fikk en skriftlig advarsel om at han risikerte å miste studieplassen sin dersom han ikke bestod innen en bestemt frist.

Før denne fristen leverte han legeerklæring på at kronisk beinhinnebetennelse gjorde at han burde unngå hardt underlag. Fristen ble utsatt og mannen gjennomførte videre flere løpetester, men uten å bestå.

Retten skriver følgende i dommen om mannens kroniske skade:

– Hans forutsetninger for å forberede seg til og bestå løpetesten ble vesentlig svekket av beinhinnebetennelsen han ble påført i tjenestetiden på tjenestestedet i tjenesten.

– Tingretten er trygg på at studenten både ønsket og anstrengte seg for å bestå løpetesten, men at han opplevde at beinskade påført i tjenesten var til hinder, står det videre.

– Oppkonstruert og lite reelt

Staten argumenterte med at allmenpreventive hensyn tilsa at det ikke skulle gis vitnemål. Dersom det ikke avskrekkes gjennom påførte følbare og negative konsekvenser, vil fremtidige kadetter kunne velge bort befalsutdanningen på bekvemmelighetsgrunnlag og oppnå bachelorgrad i ingeniørfag på tre år med utbetalt tjenestetillegg, kost og losji, ifølge staten.

Denne argumentasjonen tar tingretten ikke hensyn til.

– Tingretten oppfatter dette allmen-preventive hensyn som oppkonstruert og lite reelt.

– I tillegg finner tingretten at statens anførte behov for avskrekking eller allmenprevensjon ikke forholdsmessig kan rettferdiggjøre at en student som har oppnådd den fastsatte realkompetanse i ingeniørfag som Forsvaret nyttiggjør seg gjennom forutsatt plikttjeneste, men mot lavere lønn og grad, skal måtte gjennomføre og finansiere ytterligere halvannet år sivile tilleggsstudier for å få tildelt den tre-årige bachelorgrad han allerede har fullført ved Høyskolen, konkluderer retten.

Dommen kan fremdeles ankes og er dermed ikke rettskraftig ennå.