CELEBERT: Ubemannede kjøretøy var blant materiellet som ble vist frem for statslederne som besøkte Cold Response. F.v.: Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Andersen, statsminister Jonas Gahr støre, Tysklands forbundskansler Friederich Merz, Canadas statsminister Mark Cairney, og Brigade nord-sjef Terje Bruøygard.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Effektivt i Ukraina: – Går ganske fort fremover
Ubemmande kjøretøy er i rivende utvikling. Erfaringen fra Ukraina er verdifull.
BLÅTIND SKYTEFELT (Forsvarets forum): Krigen i Ukraina har vist hvor fort utviklingen av moderne forsvarsteknologi går om dagen. Droner og ubemannede kjøretøy er blant materiellet som stadig blir mer avansert og effektivt i krigføringen.
Annonse
I Norge er det Morgendagens kampenhet i Telemark bataljon som står for utviklingen av slikt materiell i Norge. Under øvelsen Cold Response viste de fram flere UGVer (ubemannede kjøretøy) de jobber med.
– Vi har mye erfaring fra det som skjer i Ukraina, så det går betraktelig fort. Vi får ganske kjapt informasjon derfra, sier UGV-operatør i Morgendagens kampenhet Jon-Eirik Bøe.
– Går fort fremover
Avdelingen viste frem to kjøretøy. Themis fra Milrem Robotics er ustyrt med et RS4 RWS-våpen, mens Missionmaster fra Rheinmetall har en stor radar på toppen for å finne droner på lang avstand, og er tilpasset norsk fjellterreng.
Avdelingen har sett hvordan slike kjøretøy fungerer i Ukraina, og spesielt Themis er godt utprøvd i krigen. På flere områder er ubemannede kjøretøy svært effektive, som på logistikk og evakuering av skadde soldater fra fronten.
Men Ukraina er et relativt flatt land, som gjør at kjøretøyene kommer seg lettere fram enn de ville gjort i det langt mer kuperte terrenget i Norge. Det jobbes med å utvikle kjøretøy som kan tilpasses det norske landskapet.
UTVIKLES: Milrem Themis er navnet på dette ubemmannende kjøretøyer.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
I Ukraina har kjøretøyene blitt utstyrt med diverse våpensystemer. Nylig ble to russoske soldater tvunget til å overgi seg etter at et ubemannet kjøretøy med maskingevær fanget dem, ifølge VG.
Det var et kjøretøy som minner mye om det som ble vist fram under Cold Response.
– Det er mange muligheter på denne fronten. Vi har mange nok år fremover til å drive og teste, og så vi blir ikke arbeidsledige, sier Bøe.
Kjøretøyene som utvikles av Morgendagens kampenhet har de testet sammen med CV90, Leopard-vogner og infanteri.
– Jeg synes, basert på
det vi gjør her i Norge, at teknologien går ganske fort fremover. Det er
alltid noen ting som er mer utfordrende enn andre, sier Bøe.
Ressurskrevende
Det er først de siste to årene at utviklingen virkelig har tatt fart. Det er totalt fem ubemannede kjøretøy i parken til avdelingen.
Morgendagens kampenhet holder i likhet med Telemark bataljon til på Rena, og samarbeider tett med Combat lab, som blant annet analyserer resultatene som kommer inn i testingen.
– Vi har gjort ganske mange bra tester siden vi er med en helprofesjonell avdeling, sier Bøe.
I AKSJON: Missionmaster fra Rheinmetall. På toppen er det en radar som er rettet mot å finne droner på lang avstand.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Selv om dette er ubemannede kjøretøy, er det likevel ressurskrevende. Det trengs folk for å operere kjøretøyene.
– Det er én som skal kjøre kjøretøyet, samtidig så sitter én person og styrer våpenplattformen. Da er det allerede to folk som er bundet til denne her, sier Bøe og peker på Themis.
I tillegg er det ofte øvrig mannskap som styrer en tilhørende drone.
Fortsatt mye arbeid
Det er vanskelig å spå når slike kjøretøy vil bli en
integrert del av Hæren.
– Det er litt stort, og krever fortsatt en del arbeidstid. Andre må
svare på når dette er modent nok til å bli en del av Hæren, og så kan vi begynne å komme
med våre anbefalinger.
– Kunne man i prinsippet integrert det nå?
– Det må jo ikke være perfekt. De kunne blitt integrert ganske fort hvis det er travelt, sier operatøren.
Bøe ser for seg at det blir en stor jobb fremover, spesielt
med å føre de ubemannede kjøretøyene enda tettere på eksempelvis CV90.
– Vognene burde ha muligheten til å logge seg inn på
PC-skjermen til operatøren, for å kunne se lettere hva som foregår på fronten,
for å få bedre oversikt.
– Det mest utfordrende nå er kanskje å få dette til å kunne kjøre fra A til B uten at noen kjører kjøretøyet, sier han.
Det er fortsatt litt for tidlig å bruke kunstelig intelligens, men det kommer.
– KI kommer jo til å komme inn i mange andre ting nå. På et eller annet tidspunkt kommer det til å komme hit til oss også, sier Bøe.