Ny verden for forsvarsindustrien: FSi-sjef venter skyhøy topp

Nå legges det til rette for en betydelig styrking av forsvar i Norge og Europa. Administrerende direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) beskriver situasjonen som en helt ny verden.

– Det er en helt ny verden. Det gjelder ikke bare norsk forsvarsindustri, men også forsvarsindustrien i USA, Europa og noen andre land. Nå opplever vi et etterspørselssjokk som vil føre til kapasitetsøkning, sier Svensgård til Forsvarets forum.

Han understreker at norsk forsvarsindustri har opplevd oppgangstider de tre-fire siste åra, lenge før Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og at norske bedrifter allerede var i gang med å utvide kapasiteten betydelig. Dette skyldes budsjettøkningene etter annekteringen av Krim i 2014, ifølge Svensgård.

Skyhøy topp

– Industrien var altså allerede på vei opp på et nytt nivå, men nå tror jeg man vil nå et nivå som er mye høyere enn det vi hadde forutsett. Så lenge krigen i Ukraina pågår, tror jeg at vi vil se en utvikling med en kurve som kan ligne den man så i USA under andre verdenskrig når det gjelder produksjon av ammunisjon, sier han og fortsetter:

– Den gang opplevde man en voldsom økning, kanskje 30-40 ganger. Jeg tror imidlertid ikke at økningen vil bli like stor denne gangen, dels fordi det ikke er mulig å bygge opp kapasiteten så fort og dels fordi at forsvarsmateriell er så spesialisert i dag at det ikke er mulig å bare bygge om hermetikkfabrikker for å produsere det, slik som man gjorde under andre verdenskrig.

– Men jeg tror at man vil kunne få en topp som er mye høyere enn det som vil være normalnivået i framtida, og som vil kunne vare i fem til ti år. Når man når denne toppen, og hvor lenge man vil holde seg på det nivået, avhenger imidlertid av hvor lenge krigen i Ukraina varer, mener Svensgård.

– Så lenge krigen pågår og så lenge man har behov for å etterforsyne Ukraina samtidig som man bygger opp egne beredskapsbeholdninger, vil dette fortsette å stige.

Klar beskjed til myndighetene

Svensgård sier at de har vært veldig tydelig overfor norske myndigheter om at det er nødvendig med finansiering fra det offentlige for at forsvarsindustrien skal kunne bygge tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den ventede etterspørselen.

– Det er ingen kommersielle aktører som kan ta risikoen det medfører å bygge opp tilstrekkelig kapasitet til å håndtere etterspørselen som vil komme. Dette må løses ved at myndighetene finansierer det eller at det inngås langsiktige avtaler om beredskap hvor myndighetene aksepterer at man i normalsituasjon har en forsvarsindustri med overkapasitet.

Nylig erklærte regjeringen at de forplikter seg til å nå målet om å bruke minst to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026. Deretter anbefalte Forsvarskommisjonen i sin rapport at forsvarsbudsjettet bør økes med flere titalls milliarder de neste årene. I tillegg konkluderes det med at «forsvarssektorens samarbeid med norsk sikkerhets- og forsvarsindustri må styrkes».

Les også:

Forsvarskommisjonen:
– Ekstraordinære tiltak og beslutninger må til

– Det kommer mange politiske intensjonserklæringer og ambisjoner, men vi responderer på kontrakter, sier Svensgård om Forsvarskommisjonens rapport og legger til:

– Så skal det sies at norsk industri henter over 80 prosent av inntektene sine fra salg til utenlandske kunder, så det er kanskje enda viktigere å se at budsjettene øker i USA og Europa.

Hastebehandling

På en pressekonferanse i Brussel bemerket Rob Bauer, leder av Natos militærkomité, at enhver som deltar i en krig vil møte de samme utfordringene: tapte liv, tapte utstyr og mangel på ammunisjon. Videre konkluderte han med at både Russland og Ukraina opplever dette nå.

Samtidig må landene som støtter Ukraina med våpensystemer og ammunisjon vekte hensynet til egen forsvarsevne opp mot Ukrainas behov. Som følge av dette og sikkerhetssituasjonen legges det nå til rette for en storstilt satsning på forsvar i Europa.

Nylig foreslo EU-kommisjonen å sette av 500 millioner euro – omkring 5,8 milliarder kroner – til å brått styrke ammunisjonsproduksjonen i Europa. Og nå skal forslaget hastebehandles av Europaparlamentet.

Nyheter

Regjeringen: Plan for å bruke minst to prosent av BNP på forsvar

– Det er veldig positivt at EU tar grep. Dette er jo ikke det første initiativet EU tar for å få fart på forsvarsindustrien og bygge opp kapasitet på områder hvor det er kritiske mangler. Den aktuelle forordningen er EØS-relevant, så den vil jo kunne innlemmes i EØS-avtalen, noe som vil medføre at norsk forsvarsindustri vil være aktuell for å dekke behovet som EU- kommisjonen ønsker å få dekt. Dette føyer seg inn i en rekke av initiativer, slik som European Defence Fund (EDF), hvor Norge også er med, sier Svensgård og fortsetter:

– Det viktigste for oss er at vi ikke blir stående på utsiden, for da vil markedsadgangen vår i Europa bli borte. Det vil i så fall medføre at vi ikke får den nødvendige tilgangen til å være med på materiellprosjektene som EU kommer til å gå i gang med om fem til ti år.

– Hvor stor er risikoen for å bli stående på utsiden?

– Vi vet for eksempel ikke om den lenge varslede forordningen European Defence Investment Programme (EDIP), som det er veldig tydelige signaler på at kan komme allerede i juni eller juli, vil bli EØS-relevant. Og denne forordningen blir viktig. Dette fordi at man så langt har hatt programmer som har omfattet forskning og utvikling, men nå kommer vi til anskaffelser, som er EUs neste skritt for å etablere seg som aktør i dette markedet. Dersom vi ikke blir med, blir vi stengt ute fra anskaffelsesprogrammer som skal finansieres eller delfinansieres med midler fra den ordningen.