Langtidsplanen
Norge går fra én til tre brigader: Slik skapes de
Tre brigadesjefer meisler i disse dager ut hvordan fremtidens tre brigader med hvert sitt fortrinn skal se ut.
– Det skal ikke være noen tvil for en potensiell fiende: Her møter vi voldsom motstand, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik på Porsangmoen da Finnmarksbrigaden formelt ble opprettet 20. august.
Forsvarsministeren legger vekt på at å opprette en ny brigade, sier noe om størrelsen på styrkene Norge skal ha i Finnmark.
– Vi gjør det mekanisert, at vi skal ha langtrekkende presisjonsild, vi har stridsvogner, kampvogner. Vi bygger reell slagkraft for å kunne slå ut en mekanisert trussel.
Bygges mot midten av 2030-tallet
Selv om brigaden formelt er opprettet, er ikke alle avdelingene på plass. I årene frem mot 2036 skal den få én ny manøverbataljon, i tillegg til Jegerbataljonen ved Garnisonen i Porsanger og Porsanger bataljon. De tre kampavdelingene skal støttes med kampluftvern og en artilleribataljon. Brigaden skal ha ressurser innenfor fagfeltene, ingeniør, samband, etterretning, logistikk, militærpoliti og sanitet.
– Vi ser fortsatt på hvordan vi skal sørge for å ha en brigade som har de egenskapene vi tradisjonelt assosierer med brigader, men som også er moderne og tilpasset operasjonene i Finnmark, sier hærsjef Lars Lervik.
Frem mot nyttår skal Hæren jobbe med en såkalt konseptvalgutredning for Finnmarksbrigaden. Da skal innholdet i den nye brigaden meisles ut, forklarer den nyslåtte brigadesjef John Olav Fuglem i Finnmarksbrigaden.
– Jeg syns det er veldig spennende. Vi vet jo noenlunde hvilke avdelinger vi skal ha, og avdelingsmessig vil den se relativt lik ut som Brigade nord. Spørsmålet er hvilke kapasiteter vi skal ha i den.
– Ingen intensjon om å kopiere
Han utdyper at Hæren tar med seg erfaringene fra Ukraina, og ser på den nye teknologien som kommer. Det betyr at de for eksempel må vurdere å bruke sensorer, droner og ubemannede kjøretøy på nye måter. Fuglem opplever at Hæren er gode på innovasjon, men må bli bedre på å sette det ut i praksis. Han mener hærsjefen «kanskje er lengst frem i skoene på disse tingene» og utfordrer dem til å tenke nytt.
– Så vi har ingen intensjon om å kopiere Brigade nord, vi må tørre å se på neste krig, ikke den forrige. Samtidig ser vi i Ukraina at det er skyttergraver, miner, pansrede kjøretøy, konvensjonelt artilleri og antallet soldater som utgjør forskjellen, sier Fuglem.
Blir fadder
Fra før er det bare én brigade i den norske Hæren, Brigade nord. Nå får brigadesjef Terje Bruøygard og resten av brigaden et «fadderansvar» for både Finnmarksbrigaden og Brigade sør, som fortsatt ligger i støpeskjeen.
– Vi kommer til å bygge den ut fra kompetansemiljøet som finnes i Brigade nord i dag, sier Bruøygard.
Allerede neste år skal Artilleribataljonen i Brigade nord gi noen årsverk og materiell til Finnmarksbrigadens artilleribataljon.
– Sånn at vi kan begynne å øve og trene her oppe, og vi har nok skyts til at vi kan trene to brigader til å begynne med, sier Brigade nord-sjefen.
Fordi Norge har hatt én eneste brigade, har den ruget på kompetansemiljøer som egentlig er for store til å være i en brigade. De hører til i de større militære enhetene som kalles divisjoner. Fremover kommer derfor både samband, militærpoliti og sanitet til å løftes ut av Brigade nord, og legges direkte under hærledelsen. Deretter skal disse kompetansemiljøene gi kompanier til alle de tre brigadene.
– Og det betyr at vi da blir mer og mer lik en standard Nato-brigade i forholdet mellom kampavdelinger og støtteavdelinger, forklarer Bruøygard.
Salgsvaren i Nato
Fuglem kaller brigadene for «salgsvaren i Nato». Det er en legokloss som kan bygges sammen med andre brigader. Nå skal Norge ha tre av dem, med ulike egenskaper.
Likevel er det at Norge har brukt og trent brigaden gjennom alle årene, en stor fordel nå som flere brigader skal bygges opp. I flere andre europeiske land ble deler av brigadesystemet beholdt, mens støttefunksjonene ble bundet opp andre steder. I Norge har Forsvaret fortsatt med store vinterøvelser hvert år, som har trent brigadesystemet.
– Vi har offiserer med brigadekompetanse, som har erfaring med store samvirkeoperasjoner på dette nivået. Jeg selv er også et resultat av det, sier Fuglem, som blant annet har vært bataljonssjef for Etterretningsbataljonen og vært sjef for operasjoner i Hærstaben.
Det er tre faktorer som må fungere sammen for at prosjektet med å skape de to nye brigadene skal lykkes: Personell, materiell og eiendom, bygg og anlegg.
Brigadesjef Bruøygard, hærsjef Lervik og forsvarsminister Sandvik står alle på en grusplass utenfor ledelsesbygget på Porsangmoen. Den påfølgende dagen skal det legges asfalt. I bakgrunnen står nye kvarter og kaserner, og de har besøkt nye garasjer og sykestue. Det er bygget for 1,5 milliarder kroner på Porsangmoen de siste årene.
En uke før opprettelsen av brigaden i august, møtte nye soldater til førstegangstjeneste. Under lunsjen for å feire den nye avdelingen, kunngjorde forsvarsministeren at de fremskynder anskaffelsen av 24 nye artilleriskyts av typen K9 til avdelingen. Kontrakten skal undertegnes i september.
– Da får vi litt tempo på gjennomføringen av langtidsplanen, sa Sandvik.
