Nyheter

DØDE: Jugoslavias og Serbias tidligere president Slobodan Milosevic døde i en fengselscelle i Haag i mars 2006, før rettssaken mot ham var over.
DØDE: Jugoslavias og Serbias tidligere president Slobodan Milosevic døde i en fengselscelle i Haag i mars 2006, før rettssaken mot ham var over.

20 år siden rettssaken mot Slobodan Milosevic

20 år har gått siden krigsforbrytersaken mot Slobodan Milosevic åpnet i Haag. I dag er flere av hans tidligere medarbeidere tilbake ved makten i Serbia.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

12. februar 2002 åpnet den historiske rettssaken mot Jugoslavias og Serbias tidligere president Slobodan Milosevic i Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

I tiltaleboksen sto en selvsikker 60-åring, som nektet å anerkjenne domstolens legitimitet og som derfor heller ikke ville ha noen forsvarer.

– Jeg anser denne domstolen for å være en falsk domstol, og ser på tiltalen som en falsk tiltale. Domstolen er ulovlig fordi den ikke er opprettet etter vedtak i FNs hovedforsamling. Jeg trenger ikke noen forsvarer til å representere meg overfor et ulovlig organ, sa han.

Tiltalen lød på forbrytelser mot menneskeheten i Kroatia i årene 1991 og 1992, folkemord i Bosnia fra 1992 til 1995 og forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo i 1999.

– Milosevic er ansvarlig for de verste forbrytelsene menneskeheten kjenner til, sa sjefanklager Carla del Ponte i sin åpningsprosedyre.

Bosnia-krigen

Nesten elleve år var da gått siden krigene som resulterte i at Slovenia og Kroatia brøt ut av Jugoslavia og erklærte uavhengighet.

Da også Bosnia noen måneder senere erklærte uavhengighet, ble det starten på en krig som skulle koste over 100.000 mennesker livet, rundt halvparten av dem sivile.

Først tre og et halvt år senere ble en fredsavtale undertegnet i Paris. Jugoslavia var alt historie, og Milosevic var blitt president i Serbia. Freden skulle bli kortvarig.

Kosovo-krigen

I Kosovo, som serberne gjenerobret fra Det osmanske riket i 1912, økte kravet om løsrivelse i den etnisk albanske majoriteten. Opprørsgruppa UCK ble dannet og begynte å angripe serbiske sikkerhetsstyrker og sivile.

Milosevic sendte store styrker, og nok en krig var et faktum på Balkan, en krig som skulle koste over 10.000 mennesker livet.

I mars 1999 kastet Nato seg inn i krigen for å drive serbiske styrker ut av provinsen. Også strategisk viktig infrastruktur i Serbia ble bombet.

Tre måneder senere undertegnet Milosevic en våpenhvile. Da hadde han også en siktelse for folkemord og krigsforbrytelser hengende seg.

Tap og utlevering

Serbias nederlag i Kosovo var tungt å svelge for mange serbere, og mange hadde fått nok av Milosevic. Etter store protester ble han i september 2000 tvunget til å utlyse nyvalg, der han tapte for opposisjonens kandidat Vojislav Kostunica.

Et halvt år senere ble Milosevic pågrepet, anklaget for maktmisbruk, korrupsjon og underslag, men da bevisene ikke holdt besluttet Kostunica i stedet å utlevere ham til ICTY i Haag.

Maraton-rettssak

Hele to år tok det for aktoratet å legge fram sin sak mot Milosevic, noe som delvis skyldtes en rekke utsettelser på grunn av den tidligere presidentens sviktende helse.

Aktoratet stilte med nærmere 300 vitner og la fram titusenvis av dokumenter for å underbygge anklagene mot ham, og bildet som ble tegnet var tydelig. Krigsforbrytelsene var mange og grove, og det hersket liten tvil om at Milosevic hadde trukket i trådene.

Selv avfeide han alle anklager, ofte med et hånlig smil og på en måte som resulterte i tilsnakk fra dommerne.

For syk

Da aktoratet var ferdige, besluttet dommerne at Milosevic var for syk til å føre sitt eget forsvar. To britiske advokater ble oppnevnt, til protester fra den tidligere presidenten, som nektet å samarbeide.

Etter noen uker ga de to opp, og Milosevic fikk likevel føre sitt eget forsvar. En rekke vitner ble innkalt, men både USAs tidligere president Bill Clinton, Storbritannias statsminister Tony Blair, Tysklands statsminister Gerhard Schröder, USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright og tidligere utenriksminister og FN-utsending Thorvald Stoltenberg takket nei.

Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk, som i 1999 ledet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og den internasjonale observatørstyrken i Kosovo, stilte derimot i vitneboksen. Det kom raskt til munnhoggeri.

Da Milosevic ville ha svar på om Vollebæk følte et personlig ansvar for krigen i Kosovo, ettersom det var han som trakk ut den internasjonale observatørstyrken, fikk han klart svar:

– Nei. Du var ansvarlig for krigen, sa Vollebæk.

Funnet død

Etter drøyt fire år, tok imidlertid rettssaken brått slutt. Om morgenen 11. mars 2006 ble Slobodan Milosevic funnet død i fengselscellen, ifølge legene etter et hjerteinfarkt.

ICTY fraskrev seg alt ansvar og viste til at han trolig hadde seg selv å takke fordi han nektet å ta de legemidlene som legene hadde foreskrevet.

Fire dager siden ble saken mot ham, som skal ha kostet nærmere 2 milliarder kroner, avsluttet uten dom. 18. mars ble han gravlagt i fødebyen Požarevac med 10.000 mennesker til stede.

Kunne hindret

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), som er FNs øverste juridiske myndighet, konkluderte året etter med at de bosniske serberne begikk folkemord i Srebrenica, men at det ikke forelå beviser som knyttet Milosevic direkte til dette.

Både han og andre serbiske ledere kunne derimot ha forhindret folkemordet og bidratt til å stille de skyldige til ansvar, særlig bosniaserbernes hærsjef Ratko Mladic, slo ICJ fast.

Seks år etter at Milosevic døde, var flere av hans lojale medarbeidere tilbake ved makten i Serbia. Blant dem var den tidligere presidentens beryktede informasjonsminister Aleksandar Vucic, som i dag er landets president.

Powered by Labrador CMS