Nyheter:
Bokanmeldelse: «Den første sten»
Kraftig kost fra krigssonen
Det er umulig å forholde seg likegyldig til Carsten Jensens Afghanistan-roman. Til tider nærmest fillerister han leseren med brutale, groteske og absurde scener. Den danske forfatterens drama utspiller seg på flere plan. Her møter romanpersonene store fysiske og mentale utfordringer i det afghanske landskapet. Mye blir etter hvert snudd på hodet; hvem er venn og hvem er fiende?
Det starter så tilforlatelig. Vi møter den danske troppen, et tyvetall soldater, i Helmandprovinsen i Sør-Afghanistan helt i begynnelsen av deres kontingent.
Troppen blir behørig presentert, noen mer grundig enn andre: kvinnen i troppen, noen av hennes medsoldater, troppssjefen, feltpresten og den danske øverstkommanderende. Lesere som selv har tjenestegjort i Afghanistan, vil uten tvil kjenne igjen miljøet.
Men det går ikke lang tid før den første dramatikken melder seg.
Hva som etter hvert skjer, er det ingen grunn til å røpe annet enn at dramatikken tiltar og soldatene står overfor så å si umulige valg.
Det er en nøytral fortellerstemme som lar leseren bli kjent med troppen – oppdragene de får og hvilke tanker de har om tjenesten.
Fortellingen har et klassisk dramaturgisk mønster: Et forestående oppdrag, underveis et "point of no return", fortsettelse mot klimaks og det forløsende sluttoppgjøret.
En jeg-stemme dukker overraskende opp midt i fortellingen og tilfører handlingen en ny dimensjon.
Carsten Jensen kjenner Afghanistan godt etter mange reiser i landet. Beskrivelsen av det afghanske samfunnet på lokalnivå er svært troverdig og kaster lys over kulturforskjeller.
Den første sten er et overveldende krigsepos. Tittelen henspiller selvfølgelig på episoden fra bibelen der en kvinne skal straffes med steining. Man aner forfatterens oppgjør med Vestens engasjement i det krigsherjete landet. Men like mye koker det ned til eksistensielle spørsmål om etikk og moral. Hva er rett og hva er galt, hva er man villig til å utsette andre for, hva er man villig til å utsette seg selv for?
Man kan like eller mislike forfatterens fremstilling, provosert blir man uansett.
