Forsvarssjefen: Nato er i endring

– Når vi gir utstyr til Ukraina, så skal vi også reanskaffe det, og da er det også en mulighet til å anskaffe mer moderne utstyr enn det vi har gitt ut, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum.

Han står i det enorme åpne rommet, som utgjør hjertet av Nato-hovedkvarteret. Det er rette vinkler, rene flater og høyt under taket. Lyden av lakksko slår mot flisene når kvinner og menn i uniform målrettet beveger seg gjennom det åpne rommet på vei til en av de mange kontorene i bygget.

Onsdag og torsdag var samtlige forsvarssjefer i Nato samlet ved hovedkvarter i Brussel, der de diskuterte alliansens fremtid og den spente sikkerhetssituasjonen i Europa.

– Det er behov for mer standardisering slik at utstyr kan virke bedre sammen. Nato var flinke på det under den kalde krigen, men så hadde vi 20 år med operasjoner i Afghanistan, der standardisering på tvers av nasjonene ikke var mest i fokus. Nå som vi skal ruste opp, er det viktig, sier den norske forsvarssjefen.

Les også: Regjeringen foreslår milliardkontrakt med Nammo

I løpet av de to dagene har de gjennomgått en rekke temaer, der krigen i Ukraina har stått høyest på agendaen. Under torsdagens pressekonferanse var Supreme Commander Europe, general Christopher G. Cavoli klar i sin tale og sa at «Nato vil støtte Ukraina, så lenge Ukraina trenger det.»

Møtene gikk slag i slag, men forsvarssjef Eirik Kristoffersen fikk likevel tid til en prat med Forsvaret forum på Natos hovedkvarter. Temaene som har blitt diskutert er preget av alvor, men Kristoffersen påpeker at tonen har vært god bak lukkede dører.

– Det er gode og ærlige diskusjoner, både om status på egne styrker, hva utfordringene er i Nato og rundt hvor mye vi egentlig har av beredskap, samtidig som vi støtter Ukraina, sier han.

Et Nato i endring

Kristoffersen forklarer at det overordnede handler om krigen i Ukraina og at forsvarssjefene er opptatt av støtte til landet. Samtidig er Nato i endring. Nato skal gå fra å være en allianse som driver operasjoner i utlandet, til et Nato som driver med kollektivt forsvar av sine egne områder.

Forsvarssjefen mener også Nato må bli gode på interoperabilitet. Det betyr at forskjellige forsvarsgrener på tvers av nasjoner kan jobbe sammen, ha utstyr som fungerer sammen og som snakker med hverandre.

Den finske forsvarssjefen Timo Kivinen er enig med Kristoffersen og mener standardiseringen er i gang, men at det er mye som gjenstår.

– Dette er viktig. Hvis vi opererer sammen bør vi kunne benytte samme vedlikehold, de samme reservedelene og ammunisjon, sier finnen til Forsvarets forum.

Nytt Nato-hovedkvarter for Norge

Nato har tidligere hatt ulike planer for hvordan de forskjellige områdene i alliansen skal forsvares. Nå skal Nato over på et planverk som baserer seg på tre regionale planer. Det er disse som vil utgjøre det kollektive forsvaret av Nato i tiden fremover.

Tidligere har landene i Norden tilhørt to felles hovedkvarter i Nato. Brunssum i Nederland og Napoli i Italia. Det kan det bli en endring på. Nå har Joint Forces Command (JFC) i Norfolk i USA begynt å etablere seg, og spørsmålet er nå hvilket hovedkvarter Norge skal tilhøre.

Et råd om dette skal komme fra Supreme Commander Europe, general Christopher G. Cavoli i april. Ifølge Kristoffersen er det ønskelig fra norsk side at Norge skal tilhøre JFC i Norfolk.

– Rådet fra oss i det nordiske forsvaret har vært at alle nordiske land bør tilhøre én JFC. Men vi må se hvilket råd Cavoli gir. Per dags dato er ikke Finland og Sverige Nato-medlemmer, så det får vi ta etter hvert når de blir medlemmer.

Finlands forsvarssjef mener det nordiske samarbeidet allerede har blitt tettere etter Russlands annektering av Krim og dagens krigføring i Ukraina. Han sier han tror finsk Nato-medlemskap vil styrke samarbeidet ytterligere.

100.000 kroner per artillerigranat

Ifølge Kristoffersen ser de militære forsvarssjefene på hvilke kapasiteter de forskjellige landene har. Han mener Norge er langt fremme på denne fronten med nyanskaffede F-35 jagerfly, kommende P8 maritime overvåkningsfly og undervannsbåter som skal kjøpes.

Nyheter

Norge først ut med ny radar-teknologi

Den politiske diskusjonen tror han derimot vil dreie seg om hvordan man skal forholde seg til ønsket om at alle land skal strekke seg etter to prosent bruttonasjonalprodukt (BNP) i sine forsvarsbudsjetter innen 2024.

– Nå snakkes det om at to prosent er minimum. Det er en endring som helt sikkert blir et tema på toppmøtet i Vilnius i år, sier han.

Alle nasjoner i Nato skal investere mer i forsvar den kommende tiden, noe som også betyr at prisene på forsvarsmateriell går opp, samtidig som støtten til Ukraina skal opprettholdes. Ifølge Kristoffersen er dette noe som skaper bekymring rundt industriens evne til å levere blant alle nasjonene.

– Det jeg har sagt, som gjelder alle forsvarssjefer, er at vi på den ene siden skal ha kvalitet, på den andre siden ser vi at vi også må ha en viss kvantitet. Hvor går grensen mellom dyre og få kapasiteter og billige og mange, sier han og viser til den nylig ingåtte kontrakten mellom Nammo og Norge.

– Norge kjøper artillerigranater for 2,6 milliarder kroner. Av det får vi 25.000 artillerigranater, så prisen per granat er rundt 100.000 kroner. Det her gjelder jo ikke bare artillerigranater, det gjelder alt av ammunisjon og materiell. Prisene går opp.

Spenninger i Kosovo

Det er ikke bare krigen i Ukraina som fanger Natos interesse om dagen. Det har den siste tiden vært spent på grensen mellom Kosovo og Serbia, noe som skaper bekymring.

– Vi fikk en orientering fra sjefen i KFOR (Kosovo Force), som sier at situasjonen er under kontroll, men at det er et potensiale for at det plutselig kan bryte ut problemer i månedene fremover, sier Kristoffersen.

Les mer om konflikten her.

Han snakket også med den albanske og den nord-makedonske forsvarssjefen, som uttrykke bekymring for Kosovo, men også for situasjonen på bakken i Bosnia-Hercegovina.

– Kan det bli aktuelt med ytterligere bidrag fra Norge til KFOR?

– Italia har sagt at de bidrar for å dekke noe av gapet i KFOR, men også andre bidrar. Sjefen i KFOR snakket også om ytterligere behov. Han var spesielt opptatt av styrker som kan drive med patruljering og droneaktivitet for å overvåke det som skjer.

Les også: Helge Ingstad-rettssaken: – Den verste perioden i mitt liv

– Det blir en politisk avgjørelse om man skal bidra eller ikke, men det er et ønske om at Nato fortsatt skal bidra i Kosovo, så der kommer vi sannsynligvis til å være i ganske lang tid fremover, legger han til.