Et viktig retningsvalg for forsvarssektorens rolle i samfunnet

Ny reguleringsplan for Setermoen leir med Toftaker ble behandlet i Utvalg for plan, levekår og utmark i Bardu kommune 13. oktober 2025. Utvalget gjorde noen endringer i reguleringsbestemmelsene som i hovedsak innebærer krav om at leirgjerdet rundt boligområdet i nordre del av Artillerileiren flyttes slik gjeldende reguleringsplan fastslår. 

Forsvarsbygg har levert innsigelse på kommunens planbestemmelser knyttet til perimetersikring. 

I 1903 og 1905 kjøpte Militæretaten, på oppdrag fra Stortinget, i alt 31 eiendommer i Bardu til en kjøpesum på kr. 75.500. Men den største og mest sentrale eiendommen fikk Forsvaret i gave (!) fra Bardu kommune.

Uten unntak har Bardu kommune støttet helhjertet opp om Forsvarets behov, gjennom to verdenskriger, oppbyggingen av brigaden og utviklingen av skytefeltet og har gjennom dette en stor del av æren for at Setermoen leir med skytefelt fremstår som et av verdens mest komplette militære klasserom for øving og trening.

Sivilt boligområde

Da den nye Setermoen leir ble åpnet for 20 år siden ble alle leirene samlet i det nye utdanningssenteret sør for Seterelva. I denne sammenhengen ble det også utarbeidet en reguleringsplan for Artillerileiren, som er nettopp det området som Forsvaret fikk i gave fra kommunen. 

I planbeskrivelsen til planen, som ble vedtatt i 2006, står det følgende: «Regulerinsgplanen fastslår at Artillerileiren på sikt skal transformeres til et sivilt boligområde. Planen regulerer B1 til bolig, og det stilles bl.a. rekkefølgekrav om at adkomsten til området skal flyttes fra leirvakten der den er i dag, til den gamle adkomsten mot Altevannsveien. 

forsvarsløftet

Uenige om gjerde rundt Setermoen

Andre forutsetninger for transformasjonen er at perimeter flyttes slik at området blir utenfor leir og selvsagt at Forsvarets militære aktivitet flyttes inn i utdanningssenteret.» 

Dette ble forsterket i detaljreguleringen for boligområdene B1 og B2 i 2010, med rekkefølgekrav som Forsvaret ikke har overholt. 

Forsvaret foreslo sågar at det skulle bygges en barnehage i Hundremeterskogen mellom Setertun og kirkegården.

Forsvarsbyggs argumenter for å ikke flytte gjerdet rundt nordre del av Artillerileiren, slik gjeldende reguleringsplaner fastslår, kan i hovedsak oppsummeres til endret sikkerhetssituasjon og innsyn til utdanningssenteret i leiren. 

Det de ikke nevner er at nettopp på grunn av endret sikkerhetssituasjon er det nødvendig å skape en viss avstand med militære installasjoner og sivile beredskapsaktører. 

Viktig retningsvalg

Brannstasjonen, politistasjonen, ambulansestasjonen og Røde Kors sitt beredskapssenter ligger alle i dag mellom fem og 30 meter fra leirgjerdet, som per definisjon er et legitimt militært mål i henhold til Genèvekonvensjonene. Hvis gjerdet hadde vært flyttet i henhold til gjeldende reguleringsplan, ville avstanden økt til over 300 meter.

Tiden er nå inne for at Forsvaret må ta et viktig retningsvalg for hvilken rolle de vil ha i samfunnet. Vil de være en del av samfunnet gjennom utvikling og samhandling med sivilsamfunnet, eller vil de isolere seg og sine ansatte i et parallelt og inngjerdet samfunn. 

Jeg håper de velger det første alternativet, for å bygge et samfunn der store deler av befolkningen er inngjerdet, er tilnærmet umulig! 

Jeg tror ikke at kommunestyremedlemmene i 1901 så for seg en forsvarssektor som velger isolasjon foran helhetlig samfunnsutvikling, når de ga akkurat denne store eiendommen i gave til Forsvaret.