Åtte år etter terroren

– Vi fikk tekstmeldinger om at det kunne være 20 eller 30. Så hørte vi at det kanskje var 40, men vi kunne ikke tro det, sa generalsekretær i Nato under seansen der han og AUF-nestleder Astrid Hoem, som overlevde angrepet, fortalte om sine opplevelser.

Han sier tiden etter føltes «uvirkelig».

– Det var vanskelig å fatte omfanget av tragedien. Men det var også utrolig fint å se hvordan Norge stilte opp for demokrati og frihet. Det skal vi ta vare på, for det skaper holdninger som bidrar til å bygge barrierer mot at noe lignende skal skje igjen, sier den tidligere statsministeren til NTB.

Astrid Hoem fortalte hvordan man mistet mer enn bare venner som følge av terrorangrepene.

– Når du er 16 år og opplever å miste så mange av dine nærmeste venner, så mister du dem ikke bare en gang, men også muligheten til å kjenne dem som de ville vært i dag. Barna deres, hva de ville studert, og om vi ville flyttet sammen i kollektiv som planlagt. Sorgen utvikler seg hele tida. Man mister både 18-åringene og 30-åringene, fortalte Hoem.

Til sammen mistet 77 mennesker livet 22. juli 2011, 69 av dem på AUFs sommerleir på Utøya. I dag er det minnesmarkeringer for 22. juli flere steder i landet, blant annet ved regjeringskvartalet, ved Oslo domkirke og på Utøya.  

Etter terroren

– Mange sliter enda mer i dag enn det de gjorde i etterkant av 22. juli. Det gjelder både de overlevende og pårørende. 22. juli er vår generasjons «9. april».

Det sa regissør Erik Poppe til Forsvarets forum da han la siste hånd på filmen «Utøya 22. juli».

Han møtte mange av de overlevende og pårørende i forbindelse med innspillingen av filmen. I likhet med Erik Poppe er det flere som stiller spørsmål og beredskapen, som ble kraftig kritisert i etterkant av terroren, har blitt vesentlig bedre. 

Jusprofessor Sigmund Simonsen mener blant annet at det ennå ikke er klare grenseoppganger for når og hvordan Forsvaret kan bistå politiet under en hendelser som 22. juli.

– 22. juli-kommisjonen konkluderte at Forsvaret ikke hadde lov til å gjøre noe uten bistandsanmodning fra politiet. Det mener jeg er en rettsoppfatning som ikke er korrekt. Hvis situasjonen er tidskritisk har både politiet og Forsvaret en selvstendig plikt til å handle – også uavhengig av hverandre sa Simonsen til Forsvarets forum. 

Må bli bedre

Overfor Forsvarets forum fortalte styreleder i Forsvarets forskningsinstitutt, Malin Stensønes, at vi trolig går mot permanent «punktbevæpning» enkelte utsatte steder, som på flyplasser. Politiet vil også bevæpnes oftere som følge av trusselnivået. 

– Det veldig mye som fungerer i Norge og det er sterke fagmiljøer. Mye bra blir gjort både i forsvars- og justissektoren.
– Men det tverrsektorielle samarbeidet er for svakt og vi er låst i gamle tankemønstre om beredskap og sikkerhet, sa Stensønes til Forsvarets forum.

I et nylig intervju med politidirektør Benedicte Bjørnland, forteller hun at hun imidlertid ikke ser for seg en situasjon der militæret er synlig i bybildet, som i enkelte andre europeiske land.

– Det kan være at vi står overfor akutte trusler som gjør det nødvendig å trekke på ressursene til Forsvaret, for så raskt å skalere ned igjen.