Nyheter

RUSSISK FREGATT: Admiral Kasatonov tilhører Gorsjkov-klassen, og ble fotografert fra et norsk Orion-fly i januar 2022.
RUSSISK FREGATT: Admiral Kasatonov tilhører Gorsjkov-klassen, og ble fotografert fra et norsk Orion-fly i januar 2022.

Kirkenes-redaktør: Oppsiktsvekkende opplysning i trusselrapport

E-tjenesten har gått ut med ny informasjon om russisk utplassering av kjernevåpen, sier Thomas Nilsen, redaktør i avisen Barents Observer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag presenterte Etterretningstjenesten sin årlige trusselvurdering, Fokus. Russland er nevnt 230 ganger i den 72 sider lange rapporten.

– Det jeg synes er oppsiktsvekkende er at E-tjenesten bekrefter at det er taktiske kjernevåpen utplassert på overflatefartøy i Nordflåten. Det har jeg ikke sett noen andre kilder hevde tidligere, sier Barents Observer-redaktør Thomas Nilsen, til Forsvarets forum.

Nilsen kaller dette for «realpolitikk fra Russland», ut ifra beskrivelsen i rapporten: Når Russlands konvensjonelle styrker svekkes, øker betydningen av kjernevåpen for Russland både globalt og regionalt.

– Det er altså ikke bare avskrekking overfor USA med interkontinentale missiler som her vedkjennes.

– E-tjenesten sier at Russlands terskel for bruk av kjernevåpen i en regional konflikt er senket, også i norske nærområder. Det er det jeg blir mest skremt av å lese, sier Nilsen.

I Fokus 2023-avsnittet han sikter til står det blant annet følgende:

«En sentral del av de kjernefysiske kapasitetene befinner seg på Nordflåtens ubåter og overflatefartøy. Taktiske kjernevåpen utgjør en særlig alvorlig trussel i flere operasjonsscenarier som kan involvere NATO-land.»

Les også: – Vi må spørre hva russerne egentlig ønsker

REDAKTØR I BARENTS OBSERVER: Thomas Nilsen på NUPI-seminar i Oslo i oktober 2022.
REDAKTØR I BARENTS OBSERVER: Thomas Nilsen på NUPI-seminar i Oslo i oktober 2022.

– Vanskelig å verifisere

Fra tid til annen dukker det opp rapporter om at russiske marinefartøyer skal ha seilt med taktiske atomvåpen om bord, ifølge Kristian Åtland, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det kan dreie som om både overflatefartøyer og atomdrevne angrepsubåter.

– Basert på åpne kilder er det svært vanskelig å verifisere om så er tilfelle. Informasjon om dette blir heller ikke utvekslet innenfor rammen av gjeldende rustningskontrollavtaler, som de russisk-amerikanske START-avtalene, skriver Åtland i en e-post til Forsvarets forum.

Åtland minner om de såkalte «presidentinitiativene» fra 1991–1992, der presidentene George H. W. Bush og Mikhail Gorbatsjov tok initiativ til å fjerne kjernefysiske stridshoder fra taktiske missiler deployert på overflatefartøyer og angrepsubåter.

– Dette var en gjensidig erklæring som ble stadfestet av Boris Jeltsin i januar 1992, etter Sovjetunionens oppløsning. Jeg har ikke registrert at det på offisielt russisk hold er blitt annonsert en praksisendring på dette punktet.

Standard operasjonsmodus for den russiske marinen etter den kalde krigen har ifølge Åtland vært at ikke-strategiske atomstridshoder oppbevares på land. Disse stridshodene kan hentes ut fra lagre og monteres på missiler som igjen lastes på fartøyene.

Les også: Fransk forsvarsattaché: – Dere kan regne med Frankrike

– Helt nytt for E-tjenesten

Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved FHS/Sjøkrigsskolen, mener at Fokus har uvanlig klar tale hva angår konfliktrisiko i nord fra Kremls avskrekkingsstrategier.

Imidlertid mener hun at rapportens ordbruk rundt taktiske kjernevåpen er tvetydig:

– Avsnittet om Nordflåtens kapabiliteter har skapt forvirring og uheldige spekulasjoner i forsvarsdebatten forøvrig om at mesteparten av fartøyene faktisk nå seiler med disse om bord. Isåfall er det ikke bare et drastisk brudd i Nordflåtens praksis siden den kalde krigens slutt, men etter hva jeg kjenner til er det også helt nytt for Etterretningstjenesten å kommunisere dette offentlig, skriver Kvam i en e-epost til Forsvarets forum.

Kvam mener samtidig at man bør man ta et lite forbehold når det militære stammespråket oversettes til sivilt begrepsbruk for å kommunisere bredt. Da kan nyanser gå tapt. For eksempel er det forskjell på om et fartøy er i stand til å bære missilsystemer med kjernefysisk nyttelast, og om fartøyet faktisk har dette om bord.

FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved FHS/Sjøkrigsskolen forsker på det russiske forsvaret, inkludert russisk strategisk tenkning og operasjonskunst samt sjømakt- og strukturutvikling, militær doktrine og strategi.
FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved FHS/Sjøkrigsskolen forsker på det russiske forsvaret, inkludert russisk strategisk tenkning og operasjonskunst samt sjømakt- og strukturutvikling, militær doktrine og strategi.

– En ekkel lek

Ifølge Kvam kan den russiske marinens missiler Tsirkon, Kalibr og Oniks utstyres med både kjernefysiske og konvensjonelle stridshoder, avhengig av oppdraget.

– Formålet er å øke Nordflåtens taktiske fleksibilitet og ikke minst kampkraft i et forsøk på å kompensere for en nokså betydelig reduksjon i flåtevolum og tonnasje, som i sin tur naturligvis har begrenset muligheten til å konsentrere ildkraft.

Den russiske Nordflåten har ulike klasser av overflatefartøy og ubåter som har kapasitet til taktiske kjernevåpen, herunder blant annet Gorsjkov-klasse fregatter.

Ifølge Kvam kan satellitter og andre innhentingssensorer konkludere med rimelig grad av sikkerhet om russiske skip har taktiske kjernevåpen om bord, men under visse betingelser.

– Det må i all hovedsak fanges opp når skipet ligger til kai og blir lastet med skarpt. Også derfor benytter russerne røyk og andre avledningsmanøvrer for å skjule aktiviteten og ellers forvirre overvåkningsressursene våre. Oppsummert er dette rett og slett en litt ekkel «mitt skip er lastet med»-lek.

Etterretningstjenesten har foreløpig ikke besvart henvendelser fra Forsvarets forum om å kommentere denne saken.

Fokus 2023 om taktiske kjernevåpen

Utdrag fra E-tjenestens rapport Fokus 2023, s. 21.

«Med svekket konvensjonell evne har kjernevåpnenes betydning for Russland økt vesentlig. De russiske strategiske og regionale avskrekkingstyrkene er dermed blitt stadig viktigere for den russiske militærmakten. En sentral del av de kjernefysiske kapasitetene befinner seg på Nordflåtens ubåter og overflatefartøy. Taktiske kjernevåpen utgjør en særlig alvorlig trussel i flere operasjonsscenarier som kan involvere NATO-land.»

Taktiske kjernevåpen

  • Våpensystemer som med begrenset rekkevidde kan levere mindre kjernefysiske ladninger
  • Eksempler på leveringsmidler (våpensystemer) er artilleri med kaliber minst 155 mm og missiler.
  • Taktiske kjernevåpen er spesielt ment brukt på stridsfeltet, i motsetning til de større strategiske våpen som er beregnet brukt mot byer og andre viktige strategiske mål. (Kilde: Store norske leksikon)

Taktiske kjernevåpen

  • Taktiske kjernevåpen er våpensystemer som med begrenset rekkevidde kan levere mindre kjernefysiske ladninger (under 20 kilotonn).
  • Eksempler på leveringsmidler (våpensystemer) er artilleri med kaliber minst 155 mm og missiler.
  • Taktiske kjernevåpen er spesielt ment brukt på stridsfeltet, i motsetning til de større strategiske våpen som er beregnet brukt mot byer og andre viktige strategiske mål. Kilde: Store norske leksikon

Nordflåtens taktiske kjernefysiske våpen

«Med svekket konvensjonell evne har kjernevåpnenes betydning for Russland økt vesentlig. De russiske strategiske og regionale avskrekkingstyrkene er dermed blitt stadig viktigere for den russiske militærmakten. En sentral del av de kjernefysiske kapasitetene befinner seg på Nordflåtens ubåter og overflatefartøy. Taktiske kjernevåpen utgjør en særlig alvorlig trussel i flere operasjonsscenarier som kan involvere NATO-land.» (Utdrag fra «Fokus 2023 Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer».

Taktiske kjernevåpen

Taktiske kjernevåpen er våpensystemer som med begrenset rekkevidde kan levere mindre kjernefysiske ladninger (størrelsesorden under 20 kilotonn).

Faktaboks

UTTALE tˈaktiske kjernevåpen

Eksempler på leveringsmidler (våpensystemer) er artilleri med kaliber minst 155 mm og missiler. Taktiske kjernevåpen er spesielt ment brukt på stridsfeltet, i motsetning til de større strategiske våpen som er beregnet brukt mot byer og andre viktige strategiske mål.

Powered by Labrador CMS