Trump ruster opp i Midtøsten:
 – Vurderer angrep

Amerikanske krigsskip, jagerfly og fly som brukes til å fylle drivstoff, har de siste ukene satt kursen mot USAs baser i Midtøsten.

Samtidig har Trump gjentatte ganger truet med å angripe Iran hvis de ikke inngår en ny atomavtale med USA. Trump skrotet i sin første presidentperiode den internasjonale atomavtalen med Iran, som USA, Kina, Russland og flere europeiske land hadde brukt år på å jobbe fram. Samtidig gjeninnførte USA harde økonomiske sanksjoner, som har bidratt til den dype økonomiske krisen som Iran har havnet i.

De siste dagene er det meldt at USA krever at Iran skrinlegger hele sitt atomprogram, noe Iran nekter. Landet insisterer også nok en gang på at programmet kun brukes til sivile formål, som energi og forskning.

– Klare til krig i helgen

De amerikanske TV-kanalene CNN og CBS har meldt at USA vil være klar til å angripe Iran allerede denne helgen, mens Trump har bedyret at han ennå ikke har tatt en endelig beslutning.

Fredag ble han spurt om han vurderer et begrenset angrep i Iran for å presse landets regjering til å inngå en avtale.

– Jeg tror jeg kan si at jeg vurderer det, var svaret, ifølge Wall Street Journal.

USA har nå 13 krigsskip i Midtøsten: ett hangarskip – USS Abraham Lincoln – ni jagere og tre kystnære kampskip (littorale kampskip), og flere på vei, opplyser en amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP.

Ifølge analytikere utgjør så mye våpen og militært utstyr i regionen en drivkraft i seg selv.

– Noen ganger er det litt vanskelig å bare sette på bremsene for det momentumet og si: Det er nok, vi gjør ikke noe mer, sa Susan Ziadeh, seniorrådgiver Center for Strategic and International Studies, under en paneldiskusjon onsdag.

Verdens største krigsskip på vei

USS Gerald R. Ford – verdens største hangarskip – er også på vei til Midtøsten etter ordre fra Trump tidligere i februar. Fredag ble det fotografert i Gibraltarstredet på vei mot Middelhavet.

Det har følge med tre jagere, som er hurtiggående krigsskip utstyrt med torpedoer, antiubåtvåpen og eventuelt raketter.

Det er sjelden at USA har to hangarskip i Midtøsten. De frakter titalls kampfly og tusenvis av soldater. I juni i fjor hadde USA også to hangarskip i regionen i forbindelse med at USA angrep tre iranske kjernefysiske anlegg i forbindelse med at Israel gikk til krig mot Iran. Da varte krigen i tolv dager.

Mange fly og drivstoffstasjoner

USA har også sendt en stor flåte med fly til Midtøsten, ifølge AFP, som viser til åpne etterretningskilder på X og flyovervåkeren Flightradar24.

Blant disse er F-22 Raptor stealth-jagerfly, F-16-kampfly og KC-135 lufttankingsfly som er nødvendige for å opprettholde en eventuell militæroperasjon.

Data på Fightradar24 viser også at USA har etablert stasjoner for fylling av drivstoff på flere av USAs baser i Sør-Europa, blant på marinebasen i Rota i Sør-Spania og på sin marinebase på Kreta.

– Det begynner virkelig å bli vanskelig å holde tritt med bevegelser i denne størrelsen og intensiteter, sier analytikere fra Italmilradar, som følger med på de militære forflytningene i Midtøsten, melder BBC.

Den britiske kringkasteren siterer også forskeren Arun Dawson, som sier at oppbyggingen innebærer at det ikke lenger finnes noen overraskelsesmoment i et eventuelt angrep mot Iran.

Fredag ble det også kjent at USA nedskalerer sitt bidrag til den kommende Nato-øvelsen Cold Response på grunn av spenningen. En planlagt hovedstyrke av F-35-jagerfly uteblir, men det blir sendt transportfly av typen Osprey, bekrefter Forsvaret overfor avisa Fremover.

Hoveddelen av øvelsen skjer fra 9. til 19. mars, og bortfallet av F-35-flyene påvirker øvelsen. Flyene er sentrale for å simulere avanserte trusler og gi realistisk trening for luftvern og andre forsvarsenheter.

Mulig avstemning 

Kongressen ventes til uka å stemme over lovforslag som vil hindre Trump å gå til krig mot Iran uten godkjenning fra de folkevalgte.

Flere kongressrepresentanter – også partifeller av Trump – har tidligere fremmet forslag som pålegger ham å få godkjenning fra Kongressen før han går til krig.

USAs grunnlov gir ikke presidenten denne makten, men det er unntak for det som kalles begrensede angrep om USAs nasjonale sikkerhet anses som truet.

En høytstående tjenesteperson i Det hvite hus understreker overfor Reuters at det til tross for Trumps trusler, ikke er noen «samlet støtte» i administrasjonen til å gjennomføre et angrep mot Iran.

Stress og resignasjon i Teheran

I landets hovedstad Teheran er stemningen spent, og mange venter et angrep fra USA, ifølge Financial Times' korrespondent i byen.

Flere er fortsatt sterkt preget av krigen med Israel i sommer og regimets voldsomme voldsbruk mot demonstranter i januar.

Folk sliter med søvnen og hamstrer forsyninger, og flere leger sier til avisa at det er økt etterspørsel etter beroligende og blodtrykksmedisiner.

En pensjonert embetsmann som uttaler seg til avisa under pseudonymet Homayoun, sier han vil bli værende i Teheran, fordi han er for sliten til å forlate byen.

– Jeg blir enten drept av den islamske republikken eller av USA, men jeg drar ingen steder. I dette landet virker det som man ikke engang kan dø en normal død, sier han.

Trusler av og på

Trump ga ordre om at hangarskipet Lincoln skulle sette kursen mot Midtøsten mens Iran slo brutalt ned på masseprotester, utløst av den økonomiske krisen i landet. Protestene ble etter hvert rettet mot regimet, men endte med at tusenvis ble drept, ifølge eksiliranske organisasjoner.

Trump hadde da gjentatte ganger truet med å angripe Iran hvis det sjiamuslimske prestestyret brukte vold mot demonstranter. Trump oppfordret også iranerne til å ta kontroll over statsinstitusjoner, mens han lovet at «hjelpen er underveis».

I januar trakk han trusselen tilbake, noe han forklarte med at Iran hadde stanset over 800 henrettelser som følge av amerikansk press. Siden har han imidlertid kommet med nye trusler.

Forhandlinger

Tirsdag møttes iranske og amerikanske forhandlere i Genève, et møte som ifølge iranerne var konstruktivt og som endte med enighet om «veiledende prinsipper» for en avtale.

Men dagen etter uttalte Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt at partene fortsatt står langt fra hverandre. Hun sa også at det er mange grunner og argumenter for å angripe Iran.

– Det ville vært veldig klokt av Iran å inngå en avtale, fastslo hun.

USA og Iran forhandlet også om en ny atomavtale rett før Israel og USA gikk til krig mot Iran i sommer. Iran regnet med å møte amerikanske utsendinger i Oman den 15. juni, men to dager før angrep Israel, og møtet ble avlyst.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var tidligere i februar på sin sjette tur til Washington siden Trump ble president. Da skal ett av de viktigste temaene ha vært et eventuelt angrep på Iran, noe Netanyahu har ønsket seg lenge.