Amerikaner-hjelperne

​Regnet og mildværet forsterker inntrykket av at man er kommet til sumpen. Gjørme og sølepytter dominerer innenfor gjerdet ved Langøra syd, tett ved på flyplassen Værnes. Her ligger et område Forsvaret ikke har brukt på 20 år. På disse årene har området grodd helt igjen.

På grunn av øvelse Trident Juncture ble plassen åpnet igjen, men først måtte det kraftig opprydding til.

– Vi tok jobben med å rydde plassen for trær og ugress slik at deler av bataljonen kunne flytte hit. Vi har holdt på siden innrykket 1. oktober og nå har vi ryddet plass nok til oss. Her er blant annet verksted-delen med et stort delelager forlagt og vi håper å bruke plassen mye mer i årene fremover, sier major Lars Lurvik, som er S2 i det som kalles Vertslandsstøttebataljonen.

Støtter amerikanerne. I 2005 ble Norge og USA enige om «Marine Corps Prepositioning Program – Norway» (MCPP-N). I tillegg til avtalen om forhåndslagring av amerikansk materiell i Norge, forplikter denne Norge å gi vertslandsstøtte ved mottak av amerikanske forsterkninger. Blant annet handler det om å gi logistikkstøtte til fremste linje.

Derfor etablerte Forsvaret Vertslandsstøttebataljonen. Under store militærøvelser, som Trident Juncture, bemannes Vertslandsstøttebataljonen med 700 vernepliktige soldater og befal som er inne til repetisjonsøvelse. Seks personer jobber til daglig i bataljonen. I tillegg kommer 20 personer som jobber i Forsvaret til daglig med andre oppgaver, men som overføres til Vertslandsstøttebataljonen når den skal øves eller mobiliseres.

Oppdraget er å yte allierte styrker mest mulig hjelp.

Vi snakker om over 100 beltevogner med norske sjåfører som er inne til repetisjonstjeneste

– Vi har et ansvar med for å ta imot amerikanerne, støtte dem, gi råd og veiledning og hjelpe dem slik at US Marines får tatt ut alt forhåndslagret materiell og tatt det i bruk, samt når de skal tilbake igjen med utstyret sitt. I tillegg skal vi støtte dem under en eventuell operasjon. Vi har blant annet et beltevogn-kompani som de kan benytte seg av. Vi snakker om over 100 beltevogner med norske sjåfører som er inne til repetisjonstjeneste. De er i stand til å løfte en bataljon med soldater fra US Marines ut i felt, forklarer Lurvik, som sier amerikanerne er veldig positive til jobben Vertslandsstøttebataljonen gjør.

– Vi får mye ros fra dem, og det setter vi selvfølgelig pris på.


Raskt operative. Soldatene i Vertslandsstøttebataljonen er håndplukket og mange av dem er ingeniører og har teknisk bakgrunn som for eksempel bilmekanikere.

– Når repetisjonssoldatene kommer inn får de utdelt utstyr etterfulgt av et par dager med repetisjon av grunnleggende soldatferdigheter. Så er det rett ut i jobb, som for eksempel sjåfør på gravemaskin eller lastebil, som ofte er deres oppgaver i det sivile. Derfor går det utrolig raskt å sette opp hele Vertslandsstøttebataljonen og gjøre oss operative.

Derfor går det utrolig raskt å sette opp hele Vertslandsstøttebataljonen og gjøre oss operative.

Vertslandsstøttebataljonen hjelper også resten av Forsvaret dersom de har kapasitet. I en oppvarmet bunker ruller en av Forsvarets MB 240 inn. Noe er galt med styringen. Menig Daniel Auestad er mekaniker og setter i gang jobben med å finne og reparere feilen.

– Det er jo litt kjipt å måtte reise hjemmefra i tre uker for å gjøre dette. Når man først er på plass her så går det greit, selv om dagene går sakte. Spesielt om det er lite å gjøre, sier Auestad, som er inne til repetisjonstjeneste for andre gang.

I det sivile jobber han som teknisk koordinator på et skipsverft i hjemkommunen Fitjar. Han har fagbrev som bilmekaniker og en bachelor i maskiningeniør. Førstegangstjenesten hadde han i 2009 som hjulreparatør i det som i dag er Stridstrenbataljonen på Bardufoss.

Jeg vil tro førstegangstjenesten min og bakgrunnen som bilmekaniker er grunnen til at jeg blir innkalt til repetisjonstjeneste i Vertslandsstøttebataljonen

– Jeg vil tro førstegangstjenesten min og bakgrunnen som bilmekaniker er grunnen til at jeg blir innkalt til repetisjonstjeneste i Vertslandsstøttebataljonen.

Mangler deler. Austad lyser under MB 240-en for å finne feilen. Han innrømmer glatt at det er forskjell å skru på Forsvarets biler fra 80-tallet sammenlignet med de nye bilene man får kjøpt nå.

– Det er som regel de enkleste tingene man må fikse her, som for eksempel bremser og understell. Det er ikke noe diagnoseutstyr som man kobler i bilen slik man gjør i dagens modeller. Og så er det litt andre fasiliteter her i bunkeren sammenlignet med et moderne bilverksted, smiler Auestad.

Fenrik Geir Bredgaten er også inne på repetisjonsøvelse. Bredgaten er formann for ingeniørreparasjons-laget og har vært med i Vertslandsstøttebataljonen siden opprettelsen i 2005. Han sier det kan være ei utfordring å få gjort jobben på grunn av mye gammelt utstyr.

Og da synes jeg det blir litt dumt når man kaller inn så mange dyktige personer at man ikke klarer å skaffe det man trenger av utstyr før en øvelse

– Jeg ser det blir bedre og bedre for hver gang jeg er inne. Og det er jo bra. Men det er noen problemer, spesielt fordi det finnes lite reservedeler. Og da synes jeg det blir litt dumt når man kaller inn så mange dyktige personer at man ikke klarer å skaffe det man trenger av utstyr før en øvelse. For vi kan fikse hva som helst med den kompetansen vi har, sier Bredgaten, som har lang fartidstid i Forsvaret i ulike jobber fram til han sluttet i 2000.

Nå skrur han på motorsykler i det sivile. Han synes repetisjonstjeneste er helt greit.

– Det er et avbrekk i hverdagen. Akkurat når det pågår er det litt armer og bein, men totalt sett er det moro og det blir mange gode historier av å være inne, smiler han.