Livet på hjemmefronten

Hver gang norske soldater drar ut i internasjonale operasjoner, berøres også de mange pårørende som blir igjen hjemme: Barn, livspartnere, foreldre, søsken og andre.

I den siste utgaven av Forsvarets forum møter du både barn og voksne som forteller om hvordan det er å være hjemme, når den de elsker drar i krigen.

Det er krevende å være på oppdrag ute, men den vanskeligste jobben er ofte å være hjemme, som Forsvaret skriver på sine Hjemmehelt-sider.

Les saken her:

Fem historier om livet hjemme når den du elsker, drar i krig

Mange barn lever med foreldre som er mye borte, men forsvarsbarna har en ekstra belastning i form av uro for at noe skal skje når de drar til områder med krig og konflikt. Det er en stor følelsesmessig påkjenning for barn når mamma eller pappa reiser ut i internasjonale operasjoner, viser en studie fra 2015 om barn i alderen 6 til 17 år.

Barn har stor lojalitet til foreldrene, og holder gjerne tankene sine for seg selv når de ser at de voksne er bekymret. Mange i studien fortalte at de ikke ønsker å bry sine foreldre med det de er redde eller lei seg for.

«Det er en klar sammenheng mellom samlivsbrudd og antall deployeringer», sa Forsvarets samlivsundersøkelse fra 2011. Omtrent halvparten av de som har vært ute i internasjonal operasjon tre eller flere ganger, har vært gjennom et samlivsbrudd.

Men disse parene vet Forsvaret i dag altfor lite om. Mye har endret seg siden 2011, og vi trenger mer kunnskap, sier Forsvarets personell- og vernepliktsenter. Målet er å komme i gang med en ny samlivsundersøkelse i løpet av året.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress startet i 2019 prosjektet Veteranfamilier og psykisk helse, som blant annet ser på hvilke konsekvenser det får for familier at familiemedlemmer deltar i internasjonale operasjoner. Resultatene fra denne skal komme innen 2023.

Selv om Forsvaret ikke vet nok om hvordan de har det, har danske forskere kommet frem til at: «Internasjonale operasjoner gir risiko for forhøyet familiestress, økt konfliktnivå og økt skillsmissestatistikk».

Danske studier viser at forsvarsfamilier ofte er veldig ressurssterke, men at de har noen kjennetegn. Blant de som har vært i internasjonale operasjoner og opplevd dramatiske hendelser, sliter familiene hjemme i flere tilfeller også mer.

I Norge har vi for lite kunnskap om hvordan hverdagslivet påvirkes for norsk militærpersonell i utenlandstjeneste og deres familier. Men ingenting tyder på at det er noen dans på roser.

Veteranene og deres pårørende på hjemmefronten fortjener all den hjelp og støtte de kan få. Våre folkevalgte, som bokstavelig talt er de som sender norske kvinner og menn i krigen, må her være sitt ansvar bevisst.