Tilbake på vakt

På improvisert vis stiller han opp, går i grunnstilling mens barnebarnet og gardist Rasmus Formo (19) gjør seg klar. Så hilser de til hverandre. Rundt står andre tysklandsveteraner. De smiler. 
For Tollefsrud er det et øyeblikk med sterke følelser, tårene presser litt på nå....

​​Det er første gang han er tilbake på tjenestestedet i den tyske byen Rendsburg, sør-vest for Kiel. Foran ham står fremdeles den store murbygningen han sov i og hadde kontor i, den gang han jobbet som vingsoldat på sambandsavdelingen i Tysklandsbrigadene.
– Jeg var i siste kontingent og var vaktkommandør da flagget blir heist for siste gang. Det kommer jeg aldri til å glemme, ei heller stedet her, sier Tollefsrud. 

For Tollefsrud er dette stort. Å være tilbake der man tjenestegjorde, se stedet og omgivelsene setter i gang en enorm minnebank.
– Fy søren, dette var artig, sier han igjen, igjen og igjen.
– Var det ikke et svømmebasseng her borte, spør han mens han tusler rundt.
– Joda!
– Ha, ha, det var det jeg visste, sier 85-åringen, og småprater videre med barnebarnet Formo.

Hvis vi spoler 64 år tilbake i tid, var han ni år gammel da tyskerne invaderte Norge. Faren var vaktmester på Ringebu fylkesskole og sammen med sine to og fire år eldre brødre bodde familien på skolen i de første krigsårene. Tollfesrud forteller at han under invasjonsdagene i 1940 blant annet opplevde at et tysk bombefly måtte nødlande på et jorde langs Gudbrandsdalslågen.
– Det hadde blitt skutt på lenger sør i dalen, så da kom det inn over oss mens det røk kraftig av det. Jeg husker norske soldater måtte ta seg av tyskerne, sier han.
På skolen bodde det også godt voksne tyske offiserer med sine familier. De stakk en sjokoladebit og appelsiner til de tre brødene titt og ofte.
Noe senere måtte familien flytte fra skolen og lenger opp i Gudbrandsdalen.

Lite visste 14-åringen at da freden kom, skulle han seks år senere reise til Tyskland som norsk soldat i utkanten av Rendsburg.
– Jeg synes tjenesten var bra. Vi fikk jo ikke lov til å snakke med tyskerne, men det hendte vi stakk en sjokoladebit eller brødbit til de vi ble kjent med, forteller han.
Han jobbet med samband, og satte daglig over samtaler til og fra Norge.
– Vi fikk lov å ringe hjem en gang i uka. Og mye av arbeidet gikk med til å håndtere dette, forteller han.

Tollfesrud og syv andre veteraner fra Tysklandsbrigadene har sist uke vært på veterantur til Tyskland i regi av Forsvarets forum, Forsvarets veteranadministrasjon og Forsvarsdepartementet. Åtte førstegangstjenestegjørende soldater fulgte veteranene. Fem av dem er barnebarn av veteranene.​ 

​​

 ​Foruten Tollefsrud og barnebarnet Formo, reiste følgende veteraner til Tyskland denne uka:

* Olav Johan Haugen (87) var i 1. kontingent i 1951 og reise med barnebarnet Magnus Uttisrud fra Panserbataljonen på Setermoen: 

– Jeg var sanitetssoldat nr. 16034 i Husum. Vi hadde flere øvelser, blant annet med bombekastere der det kom over hodene på oss. Det brant i lyngen da vi rykket frem.

​​
* Jostein A. Fimland (90) var i 2. kontingent i 1948 og reiste med Jacob A. Stray fra Garnisonen i Sør-Varanger:

– Jeg var mekaniker på bilavdelingen på utsiden av Boslar. Vi hadde to tyske verksmestere og to tyske avdelinger som vi blant annet var satt til å passe på.

* Sigurd Emil Kolnes (88) var i 2. kontingent i 1950. Kolnes reiste med barnebarnet Steffen Hauge Kolnes fra 132 luftving på Bodø:

– Jeg tjenestegjorde i en bombekastertropp og kjørte den del motorsykkel på forskjellige oppdrag.

* Andreas Stalheim (86) var i 1. kontingent i 1951 Han reiste med barnebarnet Alexander Stalheim Hellstenius:

– Jeg tjenestegjorde i en kanontropp ved Flensburg.

* Kjell Mogens  Stark (88) var 1. kontingent i 1948. Han reiste med Anne G. Strid fra 2. bataljon:

– Jeg var telegrafist i Hærens samband og tjenestegjorde i Goslar.

* Svein Ørnes (87) var i 1. kontingent i 1950 og reiste med Lena K. Haraldeid fra 2. bataljon:

– Jeg var korporal i militærpolitiet i Schleswig. Jeg var vaktsjef for ett av tre vaktlag, vi var fem mann.

* Knut Voldmo (90) var i 2. kontingent i 1947 og reiste med sitt barnebarn Casandra V. Pedersen som er lærling på Fokus, Rena:

– Jeg var i en bombekastertropp i Hartz og senere i Goslar.

De norske veteranene var tidligere denne uka i møte med borgermesteren i Rendsburg og fikk også møte en engelsk veteran som endte med å gifte seg og bosette seg i byen.
John Coton (90) syntes det var stas å møte nordmennene:
– Jeg jobbet som sjåfør for den engelske liansonoffiseren, forteller Coton.
Han har med bilder av både seg selv og  byen Rendsburg. 

​​Senere på veteranturen besøkte nordmennene konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og var på offisiell mottakelse hjemme hos den norske ambassadøren i Berlin, Elisabeth Walaas. Hun hyllet de norske veteranene:

– Det står all respekt av hva de gjorde som unge gutter. De fortjener heder og ære for sin innsats i Tysklandsbrigadene.

Tysklandsbrigadene. Over 50 000 nordmenn gjorde tjeneste i Tysklandsbrigadene fra 1947 til 1953.  De fleste var alminnelige vernepliktige soldater som gjorde rekruttperioden i Norge og avtjente resten av verneplikten som soldater i Tyskland. Oppdraget var blant annet å sørge for lov og orden i det krigsherjede landet. Samtidig var brigadene opprinnelig en styrke som skulle sørge for å hindre en mulig invasjon fra Sovjetunionen.
Da Tollefsrud kom hjem i april 1953, startet han nesten umiddelbart i bilbransjen. Han jobbet både som selger og på delelager på Otta.
Han slo seg etter hvert opp som bilselger, for tyske merker som Volkswagen og Audi.
– Ja, jeg har solgt mange tyske biler til folk på Otta. Jeg har jugi mye, sier han med et glimt i øyet og ler høyt.