Brøytet vei til Finnmark

​Like ved hjemmet på Frogner i Oslo drev Ulf Konrad Dahl motstandsarbeid i tenårene. Dahl var oppvokst på Slemdal. Han var aktiv i Hjemmefronten og lagde aviser for motstandsbevegelsen.

 Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 ville han kjempe mot invasjonsstyrken, men han var for ung. Det var beskjeden fra en norsk løytnant som mente 15-åringen ikke kunne bære våpen.

– Jeg ble sendt hjem med busspenger. Det var et antiklimaks da jeg kom tuslende hjem til mor og far.

Flyktet til Sverige

Etter hvert ble det for farlig for Dahl å være i Norge. Innsatsen i Hjemmefronten førte til at han til slutt flyktet til Sverige.

– «Bernti» – det var det jeg kalte ham, sier Dahl og viser til bestevennen Bernt Lund som også var en del av motstandskampen i Norge. Lund ble senere tatt av tyskerne og sendt til Sachsenhausen. Konrad Dahl ble oppfordret av moren til Bernt Lund om å komme seg ut av landet.

– Hun mente det var for farlig for meg å være i Norge. Jeg var helt enig, sier Dahl

Sammen med en gruppe venner ble han kjørt i retning Sverige og ved et islagt tjern på Østlandet sto grenselosene klare med en sleder.

Dahl vervet seg og ble en del av polititroppene i Sverige som ble etablert som en ordensmakt til tiden etter okkupasjonen av Norge.

Det var tidvis en tøff opptrening, minnes Dahl.

– På våren 1944 fikk vi våpen, sier Dahl.

Gjorde veiene fremkommelige

Han ble en del av bilkompaniet som brøytet og gjorde Ishavsveien fremkommelig til norskegrensen i nord. På veien nordover ble de sporadisk beskutt av tyske styrker, og Dahl kjørte også på en mine.

Da fikk de tak i en ny bil som bragte dem hele veien til Finnmark – gjennom Finland. Da var tyskerne borte, forteller Dahl.

– Madame Kollontaj – jeg tror det var hun som sto bak vi i den norske avdelingen skulle til nord i Finland og hjelpe til der. Russerne måtte ha en naturlig retrett gjennom Finland, sier Dahl sikter til den tidligere russiske diplomaten Aleksandra Kollontaj. Hun var ambassadør i Sverige under krigen, som arkitekt bak operasjonen, mener Dahl.

– Jeg har lansert den ideen for norske generaler som mener jeg har rett. Det er jo lov å tenke under krigen også, smiler Dahl.

Da Dahl og resten av kompaniet omsider kom til Neiden i Finnmark januar 1945 var det bare en liten kirke som sto igjen. Alt annet hadde tyskerne brent.

– De likte tydeligvis kirken siden de lot den stå.