Ut av dvalen

Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt, etterlyser mer penger på bordet for å oppfylle politiske vedtak om å styrke Forsvaret.

– Langtidsplanen følger ikke opp landmakten. Pengene kommer ikke. Jeg er for amerikanske styrker på norsk jord, men jeg er grunnleggende uenig i at det skjer samtidig med at man bygger ned 2. bataljon, sier Huitfeldt og sikter til grepene for å omgjøre 2. bataljon til en mobiliseringsavdeling.

Langtidsplanen følger ikke opp landmakten. Pengene kommer ikke

– Dere må våkne fra samarbeidsdvalen. Vi må skape en kraftig opposisjon til regjeringens forsvarspolitikk, sier Navarsete.

Overlatt. Under Arendalsuka har det politiske Norge flokket seg til den idylliske sørlandsbyen. Huitfeldt og Navarsete møter Bakke-Jensen til debatt. Tema er langtidsplanen. Navarsete mener landmakten har blitt overlatt til seg selv.

– Den har i for stor grad blitt stemoderlig behandlet – den har blitt utelatt i Langtidsplanen og midler har blitt tatt for å sikre andre deler av Forsvaret. Mange investeringer har blitt skjøvet på, sier hun etter debatten.

– Hva ville dere prioritert annerledes enn regjeringen?

– For det første måtte gjort noe med objektsikringen som har blitt kritisert av Riksrevisjonen. Vi kan ikke svekke politiets og Heimevernets evne til objektsikring. Det er snakk om småpenger. Videre så må vi få på plass stridsvogner til Hæren og helikoptre. Også skulle vi gjerne hatt én-to flere ubåter, sier Navarsete.

Vi kan ikke svekke politiets og Heimevernets evne til objektsikring

– Hva kunne prioriteres ned?

– Vi er nødt til å bemanne de kampflyene vi har. Vi gikk inn for å kjøpe 52 kampfly, men vi kan ikke bare prioritere den høyintensive spisse enden, sier Sp-politikeren.

Vi kan ikke bare prioritere den høyintensive spisse enden

– Om jeg kunne tenke meg å bli forsvarsminister? Nei, det er ikke en aktuell problemstilling nå. For øyeblikket handler det om å vinne valg, sier Navarsete idet hun får klapp på skulderen fra en forbipasserende HV-soldat.

Kraftsamling. Litt tidligere på dagen er det Espen Barth Eide (Ap), Christian Tybring Gjedde (Frp), Navarsete og Bakke-Jensen (H) som besvarer og leverer retoriske poeng om struktur, økonomi og helhetlig forsvarsplanlegging. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen oppfordrer politikerne til å reflektere over hva et forsvar på to prosent bruttonasjonalprodukt (BNP) vil innebære.

– Det er 18 milliarder kroner mer per år sammenlignet med dagens forsvarsbudsjett. Da må også ambisjonsnivået til Forsvaret endres. Hva vil politikerne da bruke pengene på, spør tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.  

En plan. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen framholder at regjeringen er på rett vei i å skape et bedre og mer robust forsvar. Det handler om å holde seg til målsettingen i nåværende langtidsplan, og sikre en økt finansiering av Forsvaret fram til 2024.

– Ja, vi har som et premiss at vi skal nå to prosent BNP. Men det viktig å understreke at det er et bevegelig mål, sier Bakke-Jensen til Forsvarets forum.

Han mener at det skal være mulig å innfri Nato-kravet på sikt.

– Det handler om framtidige investeringer, blant annet i forbindelse med cyber og det innebærer at vi må følge den planen vi har lagt til grunn.

Bakke-Jensen mener deler av opposisjonen tegner et feilaktig bilde av situasjonen for Hæren.

– Vi driver ikke med sulteforing. Vi har brukt ti milliarder kroner på oppgradering av CV-90 og skaffet kampluftvern. At US Marines skulle komme til Norge på grunn av at vi ikke lenger har en hær, er helt feilaktig, sier Bakke-Jensen.

At US Marines skulle komme til Norge på grunn av at vi ikke lenger har en hær, er helt feilaktig

– Det er et resultat av nærområdeinitiativet til den tidligere rødgrønne regjeringen.