Uenige om landgangsfartøyer

​Landgangsfartøyene i Reinøysund-klassen ble tidligere brukt av Forsvaret til transport av tungt militært materiell og personell. De tre fartøyene kunne transportere flere Leopard 1- stridsvogner eller et større antall fullt utrustede soldater. Disse kunne landsettes nesten hvor som helst, uten bruk av kaianlegg eller annen infrastruktur. Skipene var bevæpnet med 20 mm luftvernkanoner samt festepunkter for 12,7 mm og 7,62 mm mitraljøser. 

Men etter å ha vært i bruk siden midten av 90-tallet ble skipene tatt ut av tjeneste og solgt til det sivile i 2003.

Nå eies et av skipene, Maursund, av et rederi i Harstad og brukes blant annet til pramming av rein til og fra sommerbeite. I september var Forsvarets forum med Maursund på oppdrag.

Han mener derfor at avviklingen av landgangsfartøyene er blant de største feilgrepene som ble gjort etter den kalde krigen. 

Sigurd Frisvold var forsvarssjef da beslutningen om å legge ned landgangsfartøyene ble tatt. Han mener at Børressen tar feil i sin argumentasjon. 

Det var også økonomiske argumenter for å velge bort landgangsfartøyene. Men dette var ikke avgjørende

Luftoverlegenhet. Børressen svarer på innvendingene til Frisvold på denne måten:

– Han har nok rett i at det ville vært svært krevende å gjennomføre en «opposed assault» bak fiendens linjer i et område hvor han har luftoverlegenhet. Men det er jo ikke det som vil være hovedoppgaven. Det vil være taktisk mobilitet for raskere framføring av en styrke til frontlinjen i et område hvor vi nyter godt av luftoverlegenhet eller i alle fall har evne til å utfordre og true fiendens luftstyrker. Dette er jo grunnen til at vi bruker så mye penger på F-35, sier Jacob Børressen.

– En landgangsoperasjon må jo selvsagt beskyttes av marinen. Marinens fregatter med sitt avanserte luftvern vil kunne bidra til å sikre luftoverlegenhet over landgangsstranda.

Marinens fregatter med sitt avanserte luftvern vil kunne bidra til å sikre luftoverlegenhet over landgangsstranda

– Landgangsfartøyene vil dessuten være en kapasitet vi kan tilby våre allierte. Så Sigurds Frisvolds resonnement blir nok litt for enkelt. Landgangsfartøyer vil kunne gi oss en handlefrihet og presentere fienden med enda et problem han må forholde seg til. Og med det bidra til å komplisere hans planlegging og binde opp ressurser i en utstrekning som ikke står i forhold til summen det vil koste å gjeninnføre og opprettholde denne kapasiteten, mener Børressen.

Ressurser. – Børressen skisserer muligheten for oversetting av styrker i Nord-Troms og Finnmark. Jeg tviler sterkt på at Forsvaret har nok ressurser til å gjennomføre og beskytte en slik operasjon, kontrer Sigurd Frisvold. 
– Det vil være uhyre risikabelt. Landgangsfartøyene er utsatt for trusler fra ubåt, overflatefartøy, luftstyrker og landsiden. Som divisjonssjef deltok jeg på en øvelse hvor en ubåt tok ut hele landgangsstyrken. Mitt hovedargument er at landgangsfartøyene er altfor sårbare og saktegående. Derfor er ikke dette en hensiktsmessig kapasitet. Jeg mener at Børressen velger å overse disse realitetene, avslutter Frisvold.