Tyrkia øverst på Nato-agendaen når forsvarsministrene samles

​Dagen før ministrene kommer til Nato-hovedkvarteret for et to dager langt møte, sa generalsekretær at han er glad for den reduserte volden i Nord-Syria etter at USA og Tyrkia ble enige om en midlertidig våpenhvile.

– Det er viktig at alle styrker på bakken viser tilbakeholdenhet og respekterer folkeretten fullt ut. Den siste utviklingen understreker det prekære behovet for en politisk løsning, og Nato støtter den FN-leddede inn satsen for å få til dette etter mange år med forferdelig konflikt, sa Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag.

Nato-sjefen minnet igjen på at det er viktig at ikke det som er oppnådd i kampen mot IS, settes i fare.

Medlemslandene i alliansen er langt fra enige i spørsmålet om tyrkernes invasjon nordøst i Syria. En rekke land har gått til det uvanlige skrittet å fordømme en alliert og stanse våpensalg til Tyrkia.

Felles 5G-krav

Selv om utviklingen i Syria blir et viktig tema, skal ministrene gjennom en rekke andre saker på møtet, som er en sentral del av forberedelsen til Natos toppmøte i London i desember.

Såkalte hybride trusler, som internettangrep og påvirkning som ikke utføres med militære midler, skal også tas opp på møtet. Omleggingen til 5G-nettverk inngår i dette.

– Sivil infrastruktur er et nasjonalt ansvar, men Atlanterhavspakten sier at motstandsdyktighet er en del av landenes forpliktelse overfor alliansen og hverandre. Derfor vil ministrene bli enige om oppdaterte basiskrav for sivil telekommunikasjonene, forklarte Stoltenberg. Kravene inkluderer å sikre at kommunikasjonen kan gjenopprettes etter brudd, at myndigheten prioriteres i en krise, og planer for å håndtere og dempe risiko og informasjonsdeling.

Ett av punktene som skal inngå i risikovurderingen, er «konsekvensene av utenlandsk eierskapskontroll eller direkte investeringer». Selv om de ikke nevnes direkte, er det særlig kinesiske Huawei som har skapt bekymringer i forbindelse med 5G-utbygging i vestlige land. 

EU, samt våre alliansefrie naboland Finland og Sverige, er med på denne delen av møtet.

Rustningskontroll og fremtid

Et tredje tema som ble tatt opp på onsdagens orientering, er rustningskontroll, der generalsekretæren tar til orde for en styrking for å tilpasse seg en ny virkelighet.

– Rustningskontrollen i Europa eroderes som en følge av at Russland ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser, men også som følge av ny teknologi og nye aktører, sa han, et budskap han gjentok på en konferanse om nettopp rustningskontroll onsdag ettermiddag.

INF-avtalen om mellomdistanseraketter opphørte tidligere i år etter at USA i fjor anklaget Russland for avtalebrudd og deretter trakke seg fra avtalen.

For å sikre fortsatt rustningskontroll, sier Stoltenberg det er viktig å bevare ikkespredningsavtalen om atomvåpen, styrke kjernevåpenkontrollen, modernisere Wien-dokumentet om informasjonsutveksling om militære styrker i Europa og jobbe med å utvikle nye regler for fremvoksende teknologier. 

Det siste punktet handler i stor grad om å forberede alliansen på nye trusler i fremtiden som kan komme fra kunstig intelligens, autonome våpensystemer og hypersoniske missiler som flyr så raskt at det bare er mulig å gi noen minutters forvarsel om et angrep.