– To prosent kan man strides om

​Vil forsvarsbudsjettene øke nok til å fylle forpliktelsene i Nato? Det var tema også under Høyres landsmøte sist helg, der statsråd Frank Bakke-Jensen deltok. Denne uken har han vært vert for nordiske forsvarsministre. Vi intervjuet hans danske kollega.

– Danmark øker sitt forsvarsbudsjett, og det utgjør nå 1,3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Nato har som mål at medlemslandene skal nå 2 prosent innen 2024. Er det realistisk?

– Det er to hensyn å ta her. Vi må si at amerikanerne har rett i at vi skal betale noe mer for vår egen sikkerhet. Det er klart at det ikke skal være amerikanske skattebetalere som betaler for vår sikkerhet. Vi anerkjenner det. Og derfor øker vi forsvarsbudsjettet. Og vi har fulgt Natos anbefalinger til det danske forsvaret.

– Det andre hensynet er «input» og «output»: Hva bidrar vi med militært, og hva får vi igjen for pengene? Hva er resultatet av våre investeringer? Når vi ser på Danmarks innsats, og Norges, er vi i frontlinjen, og det blir vi anerkjent for. Amerikanerne er full av lovord for den danske innsatsen. 

Når vi ser på Danmarks innsats, og Norges, er vi i frontlinjen

Litt spøkefullt sier den danske forsvarsministeren at det piner ham å se at Hellas er blant de mest «forsvarsrike» landene i Europa.

– Hellas har i ti år redusert deres brutto nasjonalprodukt (BNP) slik at de nå framstår som best i klassen. Vi andre som har voksende BNP, kommer dårligere ut.

– To prosent, er det egentlig noe mål?

– Det kan man strides om. Det som vi i avtalen fra Nato-toppmøtet i Wales i 2014 sier, er at det skal vi arbeide mot. Det er jo i prosessen blitt til at det skal vi alle sammen levere. Men det var jo ikke den opprinnelige avtalen, sier Fredriksen.

Etter et forsvarsforlik i Folketinget skal forsvarsbudsjettet fra i år øke med 800 millioner kroner hvert år fram til 2023. Mye av økningen av det danske forsvarsbudsjettet går til datasikkerhet og forsvar mot cyberangrep.

– 1,4 milliarder danske kroner skal vi bruke på cyber i år. Vi har avsatt 900 millioner, og så en reserve på 500 millioner til.

– Reserven er ikke øremerket?

– Vi kan ikke se hvordan situasjonen på cyber-området er om tre-fire år. Det vi gjør, er å etablere et 24/7 overvåkingssystem som altså alltid er betjent og kan forsvare seg mot et cyber-angrep. Det systemet ønsker vi å utbre. I alle departementene har vi i dag systemer som varsler dersom det er «malware» eller angrep i gang. Det vil vi gjerne også at private selskaper skal bruke. Til nå har prisen vært et problem, så vi må få senket prisen. Og så skal de som arbeider på cybersenteret, kontakte dem som bør ta systemene i bruk.

– Hvordan skal de 1,4 milliardene skal brukes, er det vanskelig å planlegge konkret?

– Vi blir bedre og bedre til å beskytte oss. De andre blir bedre og bedre til å angripe. Det er et kappløp som aldri slutter. De 900 millionene går til et cybersenter, det er utbredelse av nye grupper som skal bruke systemene. Så skal vi ut og snakke med aktørene. De siste 500 millionene er disponible til tiltak og utstyr som skal tilpasses de behov vi etter hvert ser.

Vi blir bedre og bedre til å beskytte oss. De andre blir bedre og bedre til å angripe. Det er et kappløp som aldri slutter

Neste uke legger den danske regjeringen fram en nasjonal plan for datasikkerhet.

– Planen vil omfatte både staten og private. Det er en forsvarsplan og en plan for IT-sikkerhet. Den vil omfatte beskyttelse av de sektorer som vi mener er de mest kritiske ved et cyberangrep, blant annet kommunikasjon, finans, energi og helsevesen, sier forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen.