Kaserneløft

Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, som er Sjøforsvarets hovedbase, ble bygget på 1960-tallet, med datidens krav til standard. Opp igjennom årene har bygningsmassen blitt delvis modernisert og noen nybygg er kommet til på basen. Men særlig soldatkasernene har stort behov for oppgradering.

– Fortsatt er det mye som må gjøres for at bygningene skal få tilfredsstillende standard, sier løytnant Thomas Kleveland, når F er på besøk på Haakonsvern.

Gammeldags. I soldatkasernene på Haakonsvern er det 72 senger og fire dusjer per etasje. Sanitærløsningene er slik de var på 1960-tallet, med små moderniseringer, og ikke tilrettelagt for at de vernepliktige mannskapene kan dusje sammen som avdeling. Frem til nå har man løst denne utfordringen på kasernene ved å la kvinner og menn dusje i hver sin etasje.

– Det er viktig for samholdet mellom soldatene at de ikke er atskilt mer enn

nødvendig, påpeker hovedtillitsvalgt for Sjøforsvaret, Kristoffer Falch.

Siden kvinnene bor samlet, blir det mellom 50 og 100 prosent flere kvinner per dusj enn det er menn per dusj. Det varierer for hver kontingent hvor mange som deler de fire kvinnedusjene. Per i dag er dusjene for få og for trange. Siden det ikke er plass til å legge fra seg klær ved dusjen uten at alt blir vått, må de kle av og på seg på rommet og gå frem og tilbake i gangen med håndkle rundt seg.

Unisexløsning. På nyåret ble det satt opp skillevegger i glass for å løse problemet med innsyn til dusjene fra gangen.

– Det er en bedring, men vi er fortsatt ikke helt fornøyd. Vi ser for oss en unisexløsning med dusjrom, der hver enkelt kan kle av seg bak lukket dør og oppbevare klærne sine tørt mens man dusjer, sier Kleveland.

Et par uker etter at F var på Haakonsvern, kommer gladmeldingen: Forsvarsbygg skal starte arbeidet med oppgradering av Kaserne Øst allerede fra juli. 360 soldater bor der nå.

– 7 millioner kroner er bevilget fra Forsvarsstaben og 2 millioner fra Sjøforsvarsstaben, det skal holde til 25 kjønnsnøytrale dusjrom og toaletter, opplyser Kleveland.

I Langtidsplanen for forsvarssektoren som ble lagt frem høsten 2016, står det at alle kaserner skal være tilpasset allmenn verneplikt innen utgangen av 2020. 10 millioner kroner skal øremerkes årlig for å gjennomføre strakstiltak der det er behov. Både Forsvarsbygg og Forsvaret må gjennom perioden rapportere om hvordan fremdriften er for kasernestandarden. 

Signaleffekten. Landstillitsvalgt for Sjøforsvaret, Anna Olivia Mohaugen, er klar på at behovet for et kaserneløft er større enn noen gang, og at tiltak må igangsettes raskt for å få likeverdige boforhold for begge kjønn.

– Vi er veldig fornøyd med at arbeidet med Kaserne Øst kommer i gang allerede i sommer. Men fortsatt gjenstår det å utbedre Kaserne Vest, så vi forventer at den også tas så snart som mulig.

Per Kartvedt, som er sjef for Haakonsvern orlogsstasjon og Sjøforsvarets baser, er også utålmodig til å få oppgradert kasernene til en tilfredsstillende standard.

– Soldatene er en av Forsvarets viktigste ressurser. Vi sender feil signaler hvis vi ikke tilrettelegger for de som skal tjenestegjøre her.