Soldatene utdannes i Høybuktmoen leir, før mange av dem ender opp som grensejegere, med stasjonene Jarfjord og Pasvik som utgangspunkt. De som ikke havner på grensa, tjenestegjør i stabskompaniet i leir.
Hverdagen i leir og på grensa er som natt og dag, sier soldatene selv. Det samme sier de om maten.
Er forskjellen virkelig så stor? Messetoppen tok turen til Høybuktmoen en fredag og Jarfjord en lørdag.
Det var faktisk forskjell.
Fair eller ikke? På Høybuktmoen ble det servert vanlig lunsj med fredagens risengrynsgrøt. I tillegg var det kjøttboller som varmrett. Det vanlige pålegget og salatutbudet kan vi karakterisere som normalt for en forsvarsmesse. Men hvor var det gode brødet? Og, til salat bør man ha litt dressing. Den eneste vi fant var en chilidressing som absolutt ikke passet.
Hvor var det gode brødet? Og, til salat bør man ha litt dressing
Middagen besto av ferdigstekte pannekaker, sukker og blåbær. I tillegg ertesuppe med pølsebiter. Ertesuppa smakte godt og var varm.
Pannekakene var ok, men ikke mer enn det. Alle pannekakene vi fikk var harde i kantene etter oppvarmingen i varmeskap. Det kunne man enkelt unngått.
Så er spørsmålet: Er dette et ok måltid for soldater som akkurat har avsluttet øvelse og som ikke skal hjem på perm i helga?
Svaret er nei. Her burde kjøkkenet fulgt med i timen, lagt mer i fredagspotten og sørget for et skikkelig «weekendmåltid» som er inngangen på helga verdig.
Vi lander på to tallerkener.
Unødvendig. Hva så med grensestasjonen på Jarfjord. Er det så store forskjeller når man serverer 30-50 i stedet for 300-350 soldater hver dag? Kokkene sier selv de har mulighet til mer personlig touch på maten og til å lage mer fra bunnen av.
Da vi besøkte Jarfjord, ble vi først svært imponert over en herlig lørdagsbrunsj, med blant annet kyllinglår og hjemmelaget focaccia. Foruten vanlig lunsjpålegg finner vi også hjemmebakt brød. Stemningen er god og flere forsyner seg mer enn to ganger.
Blir det servert noe annet enn taco på lørdager? Ja, da blir det visstnok krig på grensa. Så, med kjøttdeig stekt av kokken selv, lefsene klare og tilbehøret på plass, skulle dette ligge an til toppscore. Men det er noe som skurrer: Tacokjøttet og lefsene har nesten ikke varme.
Med kjøttdeig stekt av kokken selv, lefsene klare og tilbehøret på plass, skulle dette ligge an til toppscore
For å oppnå full pott, måtte dette ha vært på plass.
Derfor trekker vi én, og ender på fire tallerkener på Jarfjord.
***
Kjøkkensjefen
Rune Mikkelsen er kjøkkensjef for ansatte på Høybuktmoen, Jarfjord og Pasvik. Høybuktmoen har 14 ansatte, mens det er tre og en halv stilling på hver av grensestasjonene. Mikkelsen har vært der i 25 år.
– En stor utfordring for oss her i nord er leveransene av varer. Det kan ta ere dager før vi får en bestilling i hus, og det krever nøye planlegging. Går noe skeis, må vi improvisere, sier han.
Går noe skeis, må vi improvisere
Når Messetoppen er innom Høybuktmoen har kjøkkensjefen foruten sine vanlige kunder, soldatene og befalet, også besøk av 240 personer fra Heimevernet som har øvelse.
– Voksne folk søler ikke. Soldatene derimot må vi lære opp til å løfte tallerkenen når de forsyner seg. Etter noen måneder går sølet over, sier Mikkelsen.
Han forteller at soldatene i utdannings- kompaniet oftest smører med seg lunsj og at de ikke alltid spiser middag i leir, fordi de ofte er på øvelse.
Patrick Amundsen er kokk på Jarfjord grensestasjon.
– Det er ingen som skal ned i vekt på min vakt, sier han.
Ingen skal ned i vekt på min vakt
Faktisk har det vært påpekt at noen har flere kilo å gå på etter seks måneder eller mer som grensevakt.
Vektoppgangen skjer trass i mange og lange patruljer langs russergrensa.
