Det lille ekstra

​​​​Hva er så det lille ekstra? Joda. Eksempelvis nystekt brød fra tid til annen, en kakebit eller to både til lunsj og middag, spennende gjenbrukte retter til lunsj og kanskje en ispakke eller saft sendt til vakta. Det overbeviser oss om at Rygge fortjener en god score.

Det blir ikke toppscore, men det lille ekstra gjør at Rygge får en ekstra tallerken servert, det blir totalt fire.

​​Antall til bords: Svært få. Rygge har ikke mange i førstegangstjeneste. Kø: Ingen kø. Serveringslinja redusert til én linje, siden det var få soldater til mat. Orden: Mangler noe å forsyne seg med på enkeltpålegg og frukt. Serveringslinja er delt opp. Hvorfor skille befal og soldater? Lunsj: Kjempegodt nystekt brød. Normalt tilbud av pålegg, god varmrett. Kake til kaffen. Middag: Perfekt pasta og god smak på ostesausen. Trenger man revet ost til ostesaus?​

Fysisk skille. Hvorfor noen avdelinger i Forsvaret fremdeles velger å fysisk skille soldater og befal i spisemessa, er for oss en gåte. Dette gjør de fremdeles på Rygge. For Messetesten er det underlig når vi ser at stadig flere messer har felles bespisning med førstegangstjenestegjørende og befal/offiserer. Er man kolleger på jobb, kan man vel være det i spisemessa også?

Messebygget er nok ikke Forsvarets mest estetisk og moderne bygg. Bygget på 50-tallet og sist modernisert på begynnelsen av 90-tallet. Det bærer messa preg av, selv om noen nye elementer er kommet på plass gjennom årene. Men den fremstår rett og slett som kjedelig og gammel, og det trekker ned på totalvurderingen.

Go-bit. Lunsjen er som ellers i Forsvaret. Et greit utbud med pålegg og salat pluss detlille ekstra: som oftest en varmrett som baserer seg på gårsdagens middag og fra tid tilannen en godbit til kaffen, enten det er restekake eller kjøkkenets egen lefse med smør, sukker og kanel. Selve kjøkkendelen er stor. Her har kjøkkenpersonalet stor boltreplass, som selvsagt også gir seg utslag i maten.

God pastarett. Soldatene sier de styrer unna bacalaoen når den havner på menyen. Som en nordlending så fint sa til oss: «Det er jo egentlig bare ødelagt fisk.» Men den øvrige fisken er de gjennomgående fornøyde med. Dagens rett da Messetoppen er på besøk er pasta og ostesaus med innslag av skinke og paprika. Tilbehøret er revet ost og et godt utvalg av salat. Frukt ligger også fremme, men her mangler det noe å ta med. Litt minus for det. Det er god smak i ostesausen, og pastaen er perfekt. Maten er dessuten varm da den kommer på tallerkenen, noe som ikke nødvendigvis er en selvfølge i Forsvarets messer.

Tommel opp og bon appetit!​

DETTE SIER KJØKKENSJEFEN:

– Ja, vi prioriterer å være mye ute i serveringsområdet. Det er viktig å være tilstede og få tilbakemeldinger fra soldatene, mener Iversen. Han understreker at hans kontordør står vidåpen for soldater og andre som måtte ha noe å utsette på maten.

Kjøkkensjef Bjørn Erik Iversen er opptatt av nærheten til sine «kunder».

– Innimellom hender det at vi får ønsker om matretter, og det forsøker vi å etterkomme så snart som mulig. Da vil soldatene oppleve at de blir hørt.

– Hva gjør dere for at maten skal være trivselsfaktor?

– Den må først og fremst være næringsrik, det er viktig. Så skal den smake og se god ut.

– Har dere noen lokale retter?

– Vi prøver å være allsidige. Lokalt for oss er nok esk og duppe. Om sommeren har vi stekt makrell og rabarbrasuppe.

Potetene som messa bruker i dag, er ferdig kokt og varmes i dampkoker før servering.

– Vi forsøkte med råskrelte poteter fra en leverandør, men kvaliteten var for dårlig, så da endte vi opp med ferdig kokte som varmes opp.

– Vil dere kunne takle at 339-skvadronen eventuelt flytter til Rygge?

– Ja, flere gjester betyr at det «koker» litt. Det synes vi er gøy. Utfordringen kan være antallet stoler i messa. Bygget er litt gammelt og tungvint.​