Lørdag er det 110 år siden Ubåtvåpenet ble opprettet i Forsvaret. Jubileet skal derfor markeres i Bergen sentrum denne helga. Der vil KNM Utsira ligge på kaiplassen til Statsraad Lehmkuhl, åpent for publikum. Det vil det være muligheter for omvisning i ubåten, og det er satt opp eventer for familier – deriblant et hoppeslott i kaiområdet.
– For oss som jobber med ubåter hver dag så er det veldig stort. For folk flest er dette noe en har et veldig perifert forhold til, naturlig nok. Ubåter er noe vi ikke deler så alt for mye om, og mange vet sikkert ikke så mye. Vi i ubåttjenesten syns dette er veldig viktig å vise frem, sier sjefen for ubåtvåpenet, Oliver Berdal.
For folk flest er dette noe en har et veldig perifert forhold til
Tidlig ute
Det er ikke rart Berdal syns det er stort. Det var ikke gitt at Norge skulle satse på ubåter tidlig på 1900-tallet.
– Vi er stolte av å ha 110 år med historie. I 1909 var vi en relativt fattig nasjon, med en befolkning på 2.4 millioner innbyggere. Dagen før vi fikk vår første ubåt åpnet Bergensbanen, og da var det ingen veier mellom Oslo og Bergen. Norge var «the backwater» og var langt unna de største landene når det gjelder ressurser. Likevel tok vi tidlig steget, noe større land ikke gjorde.
– I 110 år har vi operert ubåter med suksess. Vi har ikke hatt noen større uhell bortsett fra at vi tapte en ubåt under 2. verdenskrig, forteller han stolt.
Skipssjefen på Utsira, Ole Steinsland, gleder seg også til å vise frem ubåten sin til folket. I tillegg skal både nåværende og tidligere medlemmer av ubåtbesetninger delta i en middag på Bergenhus Festning lørdag kveld. Da kommer rundt 600 gjester.
– Det er en helg der vi skal feire oss selv og åpne oss opp for publikum. Dette er ikke noe vi gjør hver dag, sier han.
Det er en helg der vi skal feire oss selv og åpne oss opp for publikum. Dette er ikke noe vi gjør hver dag
– Det er viktig å stille oss til disposisjon til slike ting også, mener han.
Det er mange detaljer rundt ubåter som ikke kan deles med publikum.
-Vi skjermer båten på enkelte områder. Vi fjerner eller skrur av en del av teknologien vi bruker ombord, og så lager vi en guidet tur deretter. Det blir en del tiltak på et sånt type fartøy, sier Steinsland.
Nært fellesskap
Fredag formiddag satte KNM Utsira kursen mot Bryggen i Bergen, for å klargjøre ubåten for helgens markering. På vei fra Haakonsvern var deler av besetningen allerede i gang med å «shine» opp innvendig.
– Det er viktig å gjøre oss presentable og rydde litt på forhånd. Det ser ikke helt likt under en omvisning som det ville gjort etter noen uker på øvelse, ler Eirik, som er en av tre vernepliktige ombord.
Han har forlenget tjenesten sin med seks måneder og trives med å være en del av en besetning på 26 personer.
– Det er veldig spesielt her. Det er intimt og man blir fort kjent med folk. Slik livet er her må man fungere tett på folk, forteller han.
Erling Afseth er enig.
– Det er litt som å bo i telt, hvor vi har sovepose og man sover veldig tett på hverandre. De yngste deler samme bikke, slik at den ene sover, mens den andre er på vakt, sier han.
Det er litt som å bo i telt, hvor vi har sovepose og man sover veldig tett på hverandre
– Hvis du ikke er glad i å ha folk rundt deg 24/7 er kanskje ikke ubåt stedet å være. Det er vel bare på toalettet du har privatliv, og knapt nok det. Det står som regel noen utenfor døra som også skal inn.
– Døgnets store høydepunkt
Ubåten kan i perioder befinne seg i lang tid skjult under havoverflaten milevis unna fastlandet. Besetningen ombord forteller at de knapt ser sola på måneder på de lengste toktene. Da er det heller ikke mye de får kommunisert med resten av verden.
– Når vi er ute lenge har vi knapt kontakt med omverdenen. Vi får signaler på radio og sender tilbake. Cirka én gang i døgnet får tilsendt litt nyheter som er klippet sammen fra ulike aviser via radioen. Da kommer det gjerne en setning eller to om hver sak. Det er døgnets store høydepunkt, sier Afseth.
45 milliarder kroner
Det er planlagt å skaffe nye ubåter som skal overta for dagens Ula-klasse siste halvdel av 2020. Det er snakk om summer opp mot 45 milliarder kroner for både nye ubåter, kaier, vedlikehold med mer. Sjefen for ubåtvåpenet mener det er viktig å vise folk hvorfor det er brukt såpass mye penger.
– Det er viktig at skattebetalerne og befolkningen vet hva vi bruker så store summer på, sier Oliver Berdal.
Det er viktig at skattebetalerne og befolkningen vet hva vi bruker så store summer på
– Mye av aktiviteten vår kan vi ikke reklamere for. Å nå ut til folk flest og ha en viss grad av synlighet er viktig. Det kan også være en fin arena for å treffe fremtidige mannskaper.
***
