– Selv om utenlandske påvirkningsoperasjoner har hatt veldig liten innvirkning i Norge så langt, følger vi nøye med på situasjonen. Vi bør være på vakt, sier statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet.
Forrige uke arrangerte Den norske Atlanterhavskomite og Forsvarets forskningsinstitutt seminaret «Hacking democracy – Influence Operations in the Global Age» i Oslo.
En av dem som deltok var statssekretær Halvorsen fra Utenriksdepartementet. Han forteller at regjeringen har gjort flere tiltak for å øke oppmerksomheten rundt hacking og bygge utenlandske partnerskap for å forhindre og bekjempe påvirkningsoperasjoner fra utlandet.
– Ondsinnede påvirkningsoperasjoner av utenlandske aktører er vanskelig å spore i et teknologisk og globalisert samfunn. Det er også omstridt politisk slik vi har sett i flere vestlige land over de siste par årene.
Halvorsen forklarte i sitt foredrag at såkalte påvirkningsoperasjoner gjerne blir omtalt som hybride trusler. Selv om det kan være vanskelig å få alle til å bli enige om definisjonen av en hybrid trussel går følgende elementer gjerne igjen: Det er en blanding av ulike instrumenter og målsettinger og kan bestå av diplomatiske-, militære-, økonomiske-,juridiske-, etteretningsvirkemidler eller informasjonsinnhenting utført av fremmede makter.
Hybride trusler kan komme fra både statlige og ikke-statlige aktører, og noen ganger kan det være utfordrende å skille hva det er snakk om.
– Hybride trusler er utformet slik at de ofte er under radaren og de kan gå på tvers av ulike sektorer og land, sier Halvorsen.
– Målet er å skape forvirring, tvil og kaos, å påvirke folkeopinionen, forstyrre beslutninger, og å underminere befolkningens tillit og samhold. I verste fall kan hybride aktiviter true selve statens eksistens og integritet.
SOSIALE MEDIER
Slike hybride operasjoner er heller ikke noe nytt. De har dype røtter i militære strategier og taktikker.
– Det som er nytt i den digitale verden er teknologien. Nyheter og rykter sprer seg mye raskere og lengre enn før og på et blunk. Sosiale medier spiller en avgjørende rolle. I tillegg gjør stordata og avanserte algoritmer at nyheter kan utformes slik at det når et spesifikt publikum, sier statssekretæren.
Halvorsen viser i denne sammenhengen til Cambridge-Analytica skandalen og Facebook og den angivelige rollen de spilte i å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016.
– Folk har en tendens til å oppsøke nyhetskilder som bekrefter verdenssynet deres, sier han. Såkalt «fake news» og alternative fakta blir enda mer effektivt i «ekko-kamre» som ofte oppstår i sosiale medier.
SJEKKER FAKTA
En annen som holdt innlegg på seminaret var Arild Bergh, som er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han fortalte for å motvirke falske nyheter i flere vestlige land, er det blitt opprettet organisasjoner som skal ettergå nyheter og sjekke om de faktaene som blir presentert i toneavgivende medier faktisk stemmer. Men det kan fort bli en falsk trygghet.
– Journalister liker slike fakta-sjekkerorganisasjoner, men folk bryr seg egentlig ikke om fakta, sier Bergh.
Han minner om at en post på sosiale medier kan allerede være delt og spredd mens fakta sjekkes. Å moderere slikt innhold manuelt er også svært kostbart, sier Bergh.
– Facebook gir ikke ut eksakte tall, men har trolig 4-5000 faktasjekkere i sving hele døgnet, sier han.
Han påpeker at faktasjekkern ikke snakker alle verdens språk. Det svært høye volumet av informasjon som blir postet på Facebook hvert minutt gjør effektiv faktasjekking nærmest umulig.
Bergh viser til at det er en forskjell på faktasjekkingsarbeidet som Facebook og nasjonale organisasjoner som Faktisk.no gjør.
– Det er viktig å vite hvem faktasjekkerne er, og om faktasjekken gjøres i forkant eller etterkant av publiseringen, sier Bergh fra FFI.
STORTINGSVALG
Statssekretær Halvorsen opplyser at den norske regjeringen har implementert planer på tvers av departementene og fått på plass strukturer og nettverk som adresserer disse problemene. Strukturene omfatter også private bedrifter, organisasjoner og lokale aktører.
– Norges oppmerksomhet har økt som et resultat av disse tiltakene, sier han.
– Dessuten må vi forbedre vår motstandsdyktighet.
Audun Halvorsen viser til at dette er spesielt nødvendig i forbindelse med valgavikling. Han forteller at i fjor høst samarbeidet flere departementer, valgdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, E-tjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Medietilsynet om en kampanje for å øke oppmerksomheten rundt disse problemstillingene.
Målet var å hindre uønsket aktivitet fra fremmede makter i forbindelse med valgavviklingen av kommunevalget her hjemme.
– Vi vil fortsette med dette arbeidet i forbindelse med forberedelsen til neste års stortingsvalg. Det å gjøre samfunnet vårt mer motstandsdyktig overfor eksterne trusler, har høy prioritet for regjeringen, sier han.
STRATEGI FOR DIGITAL SIKKERHET
I 2019 ble en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet lansert. Regjeringen ville med det oppnå et felles grunnlag for håndtering av digitale sikkerhetsutfordringer i privat og offentlig sektor.
Halvorsen viser til at en av følgene av strategien er opprettelsen av Nasjonalt cybersikkerhetssenter og regjeringen har også opprettet nasjonalt cyberkrimsenter, under politiet.
– Opprettelsen av disse sentrene er en stor nasjonalt styrking for å kunne håndtere digitale sikkerhetstrusler, sier han.
Halvorsen sier det er viktig at privat næringsliv og offentlig sektor samarbeider.
– Våre åpne og tillitsbaserte samfunn kan utnyttes, og avhengigheten vår av teknologi kan gjøre oss sårbare. Men disse kvalitetene er også det som gjør oss motstandsdyktige. En velinformert befolkning, og det å bo i et demokrati gjør oss mindre mottakelig for desinformasjon, sier han.
SAMARBEID MED ALLIERTE
Halvorsen mener at siden den digitale trusselsituasjonen nå er mer utfordrende er det viktig å danne partnerskap med våre nærmeste venner og allierte. Han viser til at metoder og verktøy som har vært testet i et land, kan enkelt brukes i et annet land.
– Vi må møte disse utfordringene med bredt internasjonalt samarbeid, sier han og forklarer at relevant informasjon og erfaringer må deles over landegrensene. Siden allierte land kan være rammet av de samme digitale angrepene er det veldig viktig å koordinere responsen.
– Det er derfor Norge samarbeider nært med våre allierte og partnere i Nato og EU om disse tingene, sier han.
Norge deltar i mange internasjonale grupperinger og nettverk der nyttige erfaringer kan utveksles.
– Det er kanskje ikke mulig å stanse alle disse truslene, men sammen kan vi gjøre de lettere å spore opp, gjøre det dyrere å utføre dem, og gjøre dem mindre effektive. De komplekse utfordringene fordrer konstant arbeid og overvåkenhet, avslutter statssekretær Audun Halvorsen.
