60-åringen jobber som sikkerhetssjef for UNIFIL i Libanon. Han forteller om drap, voldtekt og lemlestelse. Brodahl ville likevel ikke vært foruten erfaringene og «eventyret» i utlandet ved tjeneste for Forsvaret og FN. Eventyrlysten var det som drev ham.
Brodahl har sett og opplevd hendelser få kan forestille seg eller ønsker å vite av: Om lukten av lik som har bitt seg fast etter massakren i Rwanda på 90-tallet. Om menneskekroppene som lå strødd ut over veien og skyteepisodene i Libanon. Og fortellingen om kollegaen i FN som satt åtte måneder i fangenskap hos al-Qaida i Syria 2013.
– Jeg var med ham 24 timer på et hotellrom i Damaskus etter at han ble fri. De behandlet ham litt bedre etter at han var tvunget til å konvertere til islam, sier Brodahl om kollegaen som var vitne til drap og voldtekter under fangenskap.
De verste sidene av menneskeheten er noe firebarnsfaren har lært seg å skyve vekk. Likevel passer Brodahl på når han er ute av konfliktsonen. Han holder et øye med de som er rundt ham; årvåken på situasjonen.
– Stress er stress – enten det hjemme eller ute – i krig eller fred. Jeg er kanskje ikke rett mann å spørre, men jeg tror ikke jeg har tatt skade av det, sier Brodahl og viser til de ulike misjonene i blant annet Midtøsten og Afrika.
– Jeg passer likevel på hvor jeg setter meg på t-banen når jeg er i Oslo.
Startskudd i Libanon
Det er for misjonene i Libanon, i Norbatt 5 (1979) og Norbatt 8 (81), samt Operation Desert Storm (91) og UNSOM i Somalia (92), Brodahl er tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med én stjerne. Han er nummer tretusen i rekken som blir tildelt medalje via Forsvarets veterantjeneste i år for sin innsats for Forsvaret. Medaljen han blir tildelt er Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med én stjerne.
– Sånn sett kan jeg takke Forsvaret. Jeg reiste til Libanon på grunn av eventyrlyst, og jeg ble «bitt av basillen». Etter det har jeg aldri følt at jeg kunne være på et rolig sted for lenge.
– A-4 livet har virket for kjedelig for meg.
Brodahl er fra Oppsal i Oslo. Han har to ekteskap bak seg – og fire døtre – som etter hans utsagn har tatt det godt at pappa har reist til noen av de mest urolige hjørnene av verden.
– Det er vanskelig å gjøre en forskjell alene. Men det er klart at du kan hjelpe enkeltpersoner (Jan Erik Brodahl).
De har gått på skole i utlandet og tilbragt deler av oppveksten på flyttefot – i «safe zones» i konfliktområder.
– Nå ønsker de meg likevel hjem, sier Brodahl.
– Føler du at innsatsen du har lagt ned har utgjort en forskjell?
– Det er vanskelig å gjøre en forskjell alene. Men det er klart at du kan hjelpe enkeltpersoner. Det har jeg gjort. Noe av det beste jeg har vært med på var å donere klær og møbler i til et barnehjem i Abkhasia (republikk i Georgia, journ. anm).
– Det er fortsatt oppe og går.
Flyktninger og VIP's
Jan Erik Brodahl er hjemme for å feire jul med familien, hilse på venner og motta medalje. Det er vanskelig å bevare vennskapsbånd fordi han reiser så mye, forteller veteranen som har tilbragt brorparten av sitt voksne liv utlandet.
Det er fint å være i Norge.
Men ikke for lenge.
– Jeg føler jo meg som norsk, særlig når jeg har vært ute i tjeneste. Jeg er stolt av det vi har fått til i landet. Likevel har vi blitt mye mer lukket, kanskje på grunn av den urolige situasjonen i verden.
– Du vet; i Libanon eier mange knapt noen ting, men dørene er alltid åpne.
Han passer på at sentrale personer i FN kan reise trygt i landet og mot grensen til Syria, blant annet for å besøke flyktningleirer.
– Og jeg har også jobbet opp mot Jimmy Carter tidligere.
– Kjendiser?
– Nicole Kidman, Angelina Jolie, Sean Penn, George Clooney, sier Brodahl og fortsetter.
Tillitsfullt
Jan Erik Brodahl skryter av forholdet mellom nordmenn og libanesere. Det er varmt og tillitsfullt – selv om det lille landet er preget av konflikt og et enormt antall flyktninger, som følge av krigen i Syria.
– I Norbatt VIII da var det mye skyting. I en trefning drepte vi én person.
– Da jeg traff en palestiner for en tid tilbake fortalte han at det var han som hadde skutt mot oss i en hevnaksjon. «Det var meg og mine venner som skjøt på deg den dagen», sa han.
– To våre ble truffet og skadd.
– Hvordan var det å møte han igjen?
– På den tiden var vi fiender. Han var en veldig ålreit fyr da jeg møtte ham sist (i 2016).
***
– Økt interesse
– Bare denne uken er det åtte medaljeutdelinger, blant annet i Nairobi Kenya. Jeg synes det viktig og flott at stadig flere blir anerkjent for innsatsen de har lagt ned. Det er kanskje litt unorsk, men det er en økende interesse og et ønske om å motta medalje.
Han viser til at Jan Erik Brodahl er én av fire som får medalje for innsatsen for Forsvaret i Libanon ved en seremoni på Akershus festning tirsdag 11. desember. Ifølge Meum har det vært en stor økning i antall medaljer som blir utdelt de siste årene.
– I 2013 delte vi ut 79 dekorasjoner og medaljer totalt. Nå deler vi ut medalje nummer 3000 bare i år. Det er en utrolig økning, sier Meum og peker på at Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner blir tildelt med tilbakevirkende kraft for tjeneste før år 2000.
