Krigen mot seksualisert vold

​Nobelkomiteen deler ut fredsprisen til Murad og Mukwege for deres utrettelige kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig.

De to inviterte, forsker Sine Vorland Holen og oberst Petter Lindquist fra Forsvaret høgskole (FHS) jobber med det samme, men fra et militært perspektiv. Hvordan kan man øke den militære forståelsen for sivil sikkerhet og hva er egentlig militærets rolle i bekjempelsen av seksualisert vold i konflikter?

Kulturforståelse

Det har ikke vært noen selvfølge at FHS skulle få et slikt miljø. For tre år siden begynte det som et prosjekt hvor oppdraget var å operasjonalisere overordnede perspektiver som kulturforståelse, kvinner, fred og sikkerhet, og beskyttelse av sivile.

Det ble raskt forstått at dette var globale problemstillinger som krever tverretatlige løsninger, der militærets muligheter og begrensninger for å sikre sivile bedre i operasjoner ble utforsket og tydeliggjort. Holen, med lang operasjonserfaring fra sivil side innen FN og Lindquist, med lang militær erfaring fra både FN og Nato-operasjoner, fant hverandre.

Akademisk og praktisk kunnskap ble kombinert. I dag jobber disse to som et team innunder Institutt for militær ledelse og operasjoner.

Har kompetansen

Menneskelig sikkerhet blir stadig viktigere i militære operasjoner, og i mange situasjoner er det de militære som er best stilt til å håndheve denne sikkerheten. «Ofte blir militæret kritisert for å gjøre en vanskelig situasjon enda verre. Og det er forståelig da det er et paradoks å bruke militærmakt for å stoppe seksualisert vold.

Men når seksualisert vold planlegges som en del av en større strategi, så kan denne strategien undergraves. sier Sine Vorland Holen ved FHS. De militæret har nemlig en spesiell kvalitet utover det å bruke makt, de er eksperter på å bygge opp systematisk kunnskap om trusselen. Det er de militæret som har kompetansen på hvordan voldsutøvere opererer og hvorfor de handler som de gjør.

Moderne konflikter foregår i økt grad i befolkede områder, og man ser at seksualisert vold i større grad inngår som en del av krigsstrategien. Omfanget av kjønnsbasert vold har økt og den har blitt grovere viser flere undersøkelser. Eksempelvis skaper systematiske voldtekter, gjerne i påsyn, eller at andre familiemedlemmer blir tvunget til å delta, en enorm frykt.

Det kan være med på å fordrive store folkemengder fra et område, eller det kan passivisere og forhindre lokal motstand. Kvinner blir også brukt som «belønning» til gode soldater, og moderne slavehandel kan være med på å finansiere krigen.

Fagdialog

Fagmiljøet på FHS er derfor aktivt med på å bygge kompetansen for menneskelig sikkerhet både i Norge, Nato og FN. «Selv om vi er et lite miljø blir vi kontaktet av internasjonale aktører for å dele våre erfaringer med arbeid sentrert rundt menneskelig sikkerhet.

«Vi konsentrerer vårt arbeid rundt hva som er militærets rolle i å sikre mennesker bedre i konflikt, og hvordan militærmakt kan anvendes for å få dette til.  Kampen mot seksualisert vold i krig og konflikt er en del av dette» sier Lindqvist: 
«Vi har vært med på å starte en fagdialog på tvers av sektorer som alle har en rolle å spille i operasjoner.» 

Fordi den fagdialogen de har vært med å starte har satt i gang en større prosess i FN og de støtter konkret Nato med å utvikle en manual som beskriver hva de militæres rolle er innen bekjempelse av seksualisert vold, og hvordan man kan anvende militære styrker best i slike oppdrag.

Helhetlig samarbeid

De militære er en liten aktør i den store sammenheng, men innehar en del spesielle virkemidler og kan operere der andre må trekke seg ut. Tradisjonelt er det en del skepsis når man snakker om militærmakt for å forebygge vold, men de militære innehar både en spesifikk voldskompetanse, og mulighet til å skape fysisk sikkerhet der andre må trekke seg ut.

Den beste løsningen er der det er et helhetlig samarbeid på tvers av sektorgrensene. De sivile må akseptere at militære har en viktig rolle, og de militære må forstå at deres bidrag kun er en liten del av en større helhet, og alle må forstå at dette løses best sammen. For kun da gjør man sitt beste for at slik bestialsk brutalitet reduseres, straffes og samfunnene gjenoppbygges.

Forsvarets spesialister på dette har derfor blitt invitert til utdelingen av fredsprisen og vil sitte spent i salen som tilhørere, men også som ambassadører. For militærmakten er en viktig, men noen ganger kontroversiell aktør for å bidra til menneskelig sikkerhet.

Bio

Petter HF Lindqvist er oberst i Forsvaret, ansatt ved Norwegian Defence International Centre, ved Forsvarets Høgskole. Han har spesialisert seg på FN-operasjoner og beskyttelse av sivile i konfliktområder. Han har en rekke depolyeringer bak seg, både i NATO og FN, senest som militær stabssjef for FN-styrken i Sør-Sudan i 2013-14. Han har også hatt flere stillinger innenfor strategisk kommunikasjon i NATO og som militær pressetalsmann for Forsvaret og FD. Han startet sin militære karriere i ingieniørvåpnet, og hadde sin første internasjonale erfaring som minerydder i FN-styrken i Sør-Libanon i 1982-83. Petter er bosatt på Jevnaker, gift med Unni og har tre voksne døtre.

Sine Vorland Holen er seniorrådgiver ved Forsvarets Høgskole hvor hun jobber med menneskelig sikkerhet innenfor internasjonale operasjoner. Blant annet forsker hun på militærets rolle i å stoppe vold mot sivile fra ikke-statlige aktører. Sine har tverrfaglig erfaring innen konfliktløsningsarbeid og har jobbet med statsbygging, sikkerhetspolitisk analyse, beskyttelse av sivile og forfremmelse av menneskerettigheter. Hun har tjenestegjort i internasjonale operasjoner og humanitær innsats, heriblant for FNs høykommissær for flyktninger i Sveits og Egypt, FNs fredsbevarende styrker i Kosovo, og Flyktninghjelpen.