Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum (nr. 10 i 2014). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.
– The right man for the job, sier Anders Fogh-Rasmussen.
Nato-toppmøtet i Wales er snart over, generalsekretæren holder pressekonferanse, og den nye Nato-sjefen skal presenteres. Jens Stoltenberg har vært på slike toppmøter siden 2001, men for første gang har han ingen formell rolle.
– Nato har bare én generalsekretær, og det er Anders Fogh-Rasmussen, har Jens Stoltenberg gjentatt til det kjedsommelige.
Han tar over 1. oktober. På et pressemøte har norske medier prøvd å få Stoltenberg til å mene noe om forholdet til Russland eller hva Nato skal gjøre i Midtøsten. Om Russland? Vi lever i en mer usikker verden, svarer Stoltenberg. Om Midtøsten? Vi står overfor en gruppe som ikke skyr noen midler, sier han. Det er et problem for Irak og Syria – og en trussel mot Nato.
Men det har skjedd mye i kulissene i Wales. Stoltenberg har møtt regjeringssjefer og hatt samtaler med statsledere fra Tyrkia, Australia, Canada, Storbritannia, Tyskland, USA, Nederland og Finland. Og nå er det pressekonferanse: Fogh-Rasmussen roser, Stoltenberg takker. Så er det Stoltenbergs tur, dette er hans første for- melle tale på en Nato-arena – som påtroppende generalsekretær. Han sier at Nato er mer enn en militær allianse.
– Nato er en familie av verdier – på tvers av Atlanterhavet, som beskytter mer enn én milliard mennesker, sier Stoltenberg.
– De verdiene må vi stå opp for.
FRA SØR OG ØST
Et par uker senere er Jens Stoltenberg i et stort, lyst trehus på Akershus festning. Han snakker igjen om verdier, om demokrati og frihet – og Nato som politisk plattform for samarbeid. – Verdiene ligger i bunn, det er Natos store styrke, sier Stoltenberg.
1. oktober er bare drøyt en uke unna. Inne på selve festningen – på militært område, i boligen som har huset kommandanter og forsvarssjefer – har Stoltenberg over lengre tid forberedt seg på jobben som Nato-sjef. En krevende jobb, sier han. Det sikkerhetspolitiske landskapet har endret seg, usikkerheten er kommet nærmere.
– Vi ser det i øst. Der bruker et mer aggressivt Russland makt for å endre landegrenser og bryter internasjonal rett, sier Stoltenberg.
– Og vi ser det i sør. Der vi har en bue av usikkerhet, fra Afghanistan via Midtøsten og inn i Nord-Afrika. Syria og Irak grenser til Nato-landet Tyrkia. Det understreker viktigheten av en sterk og beredt allianse.
Han kaller erklæringen fra toppmøtet i Wales en bra basis. Alliansen har staket kursen, nå skal han følge opp. Hva som må gjøres? Jo, Nato må stanse kuttene i forsvarsbevilgningene, sier Stoltenberg. Så må de økes. Og det må brukes mer og bedre på forsvar. Det har Norge allerede gjort, forklarer han, og viser til at Norge er blant få Nato-land som har økt forsvarsbudsjettet de siste årene.
– I tillegg må vi utvikle flere styrker som kan utplasseres på kort varsel, evne å ta beslutninger raskt og samarbeide godt med partner- landene våre.
– Det sikkerhetspolitiske landskapet i dag er et annet enn da du ble utnevnt?
– Ja. Og det bare forsterker betydningen av Nato. Beredskap og sikkerhet er noe man lett undervurderer. Jeg har hørt flere si: Norge og Europa lever i dyp fred, krig er utenkelig. Men sikkerhet er ingen selvfølge, nå har vi et mer aggressivt Russland i øst. Og for mange Nato-land er det som skjer i sør – i Midtøsten og Nord-Afrika, i land som Irak, Syria, Egypt og Libya – vel så skremmende.
KOMMANDANTBOLIGEN
– Jeg ønsker å bidra til fred og stabilitet i vår verdensdel, sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i mars.
Da var han nettopp utnevnt til ny generalsekretær. Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet fikk i oppdrag å forberede ham til jobben, de valgte å se mot Danmark. For hvordan hadde Fogh-Rasmussen blitt forberedt på Nato-spørsmål? Stoltenberg fikk sin egen midlertidige stab, med kontorer i den gamle kommandantboligen.
Forrige forsvarssjef Harald Sunde bodde der, men admiral Haakon Bruun-Hanssen har valgt å pendle. Derfor sto boligen tom. Spisestua ble gjort om til møterom, en av stuene kontorlandskap. I et tilstøtende rom fikk Stoltenberg sitt kontor.
Derfra ser de utover festningen og Oslofjorden.
– Fordelen med å være her, er at det er så sentralt, sier brigader Gjermund Eide.
– Forsvarsdepartementet er rett utenfor festningen, Statsministerens kontor rett ved siden av. Og Utenriksdepartementet holder til i Vika. Det har ikke minst vært praktisk med tanke på alle de besøkene vi har hatt. I tillegg er det trygt. Og hvor mange andre er det som har slik utsikt? Eide var en av fire i den opprinnelige staben.
De begynte å legge planer. Leksjoner ble satt opp, forelesere hentet inn, besøk planlagt. Alle møtene skulle foregå på engelsk. 22. april kom Jens Stoltenberg til de nye lokalene. Noe av det første de gjorde, var å ha en case-studie om Nato-operasjonen i Libya.
– Hvor mye har krisen i Ukraina preget opplæringen?
– En del. Det har vært mindre om Afghanistan og mer om Russland, Midtøsten og Nord-Afrika. Men det er også naturlig, sier Eide.
STARTET REFORMEN
Frem til 14. juni var Jens Stoltenberg fortsatt partileder, han sjonglerte rollene. Omtrent to-tredeler av tiden gikk til Arbeiderpartiet, forteller politisk rådgiver Randi Ness. Resten dreide seg om Nato. På landsmøtet gikk Jens Stoltenberg av. Den kvelden var det fest, og Stoltenberg danset til langt på natt.
Grytidlig neste morgen møtte han på Gardermoen. Neste stopp: Washington. Etter det har det vært Nato hele veien. Stoltenberg var i USA og dro på tredagerstur i Europa for å møte tre statsledere og en generalsekretær: fra Belgia til Tyskland til Polen til Frankrike. Han reiste til Horten for å treffe spesialstyrkene. Men de aller fleste har kommet til lokalene på Akershus festning. Stoltenberg har møtt fagpersoner fra Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for forsvarsstudier og Etterretningstjenesten. For å nevne noen. Og alle de syv assisterende generalsekretærene i Nato, militære toppsjefer i Nato og en rekke statsråder har vært på besøk.
– Jeg har skiftet jobb mange ganger, men da har jeg ofte bare hatt dager på meg. Nå har jeg hatt måneder, og det har vært en fordel, sier Jens Stoltenberg selv.
– Og så merker jeg at som regjeringsmedlem og statsminister har jeg jobbet med forsvarsspørsmål før. Jeg var statsminister da den store forsvarsreformen startet. Den har gjort at Forsvaret er omstilt, bruker pengene på bedre måte, trener bedre og har bedre utstyr. Vi gjennom- førte store beslutninger som kjøp av kampfly og transportfly og hadde tunge bidrag i Afghanistan og Libya. Det ga oss – og meg – viktige erfaringer, sier han.
– I tillegg har jeg fått lov til å besøke mange norske soldater. De er helt i verdensklasse. De er dyktige og ansvarsfulle, og jeg fikk ofte skryt for den innsatsen de la ned.
FRA DAG ÉN
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen kommer på arbeidslunsj. Han er på vei til forsvarssjefsmøte i Litauen.
I går var den finske forsvarsministeren Carl Haglund på besøk. Og for noen dager siden arrangerte staben mottakelse. Alle som har hjulpet til, var invitert til kommandantboligen. Til sammen ble de 50–60 personer. Resten av tiden, innimellom alle besøkene og alt det praktiske, bruker Stoltenberg og staben på å forberede seg på det som skal skje etter 1. oktober.
Gjermund Eide forteller at de opererer med to programmer. Ett gjelder den første uka. Det andre de første 100 dagene. Programmene planlegges ned til minuttet.
– Målsettinga er å være oppe og gå 1. oktober. Stoltenberg skal inn i jobben fra dag én, sier politisk rådgiver Randi Ness.
– Skjer det noe som gjør at Nato må handle før Stoltenberg overtar klokka ni den 1. oktober, er det Anders Fogh-Rasmussens oppgave, forklarer Eide.
– Men etter klokka ni, heter Natos nye generalsekretær Jens Stoltenberg.
