Norge oppfylte Natos 2-prosentmål

I dag presenterer generalsekretær Jens Stoltenbergs Natos årsrapport for 2020. Rapporten bekrefter at Norge er med i 2-prosentklubben. Elleve land – inkludert Norge – står nå på listen over land som bruker minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar, ifølge Natos anslag for 2020. Med to blank er Norge akkurat med på listen.

I 2014 var det bare tre land som lå over 2 prosent.

Utviklingen er også godt nytt for USA, som lenge har krevd at resten av medlemslandene må bidra mer til de samlede forsvarsutgiftene i Nato. USA står for 71 prosent, mens landets BNP bare utgjør 53 prosent av summen for alle Nato-landene.

– Tross pandemien var 2020 det sjette året på rad der Canada og de europeiske allierte økte sine forsvarsbudsjetter. Den trenden forventes å fortsette i år, sier Nato-sjefen.

Frykt for pandemi

I koronaåret 2020 trekker 40 prosent fram smittsomme sykdommer når de blir spurt om hva som bekymrer dem mest, ifølge målingen gjengitt i generalsekretær Jens Stoltenbergs årsrapport. I rapporten for 2019 var det bare 11 prosent som hadde sykdom på toppen av sin bekymringsliste.

– 2020 ble dominert av pandemien. Den forandret livet vårt. Den truet økonomien og samfunnet vårt, sa Stoltenberg da han la fram rapporten i Brussel tirsdag. Han minner igjen om at forsvarsalliansen bisto i den sivile innsatsen mot covid-19 og jobbet for å hindre at en helsekrise ble en sikkerhetskrise.

– Natos evne til å forsvare våre land og folk har ikke blitt svekket, forsikret han.

Krig minst skremmende

Like bak sykdom kommer økonomisk krise. 39 prosent sier de frykter dette, en oppgang på fra 33 prosent i 2019, da dette var det folk var mest redd for.

Et trinn lavere svarer 29 prosent at de frykter klimaendringer og ekstremvær, mens 28 prosent svarer terror. De to har gått ned henholdsvis 10 og 7 prosentpoeng. Bare 14 prosent – én av sju innbyggere – sier krig er det som bekymrer dem mest. I 2019 svarte 17 prosent at de fryktet krig.

– Samarbeid er avgjørende

Ellers viser målingen fortsatt bred oppslutning om Nato. Rundt seks av ti – 62 prosent – sier de ville stemt for medlemskap i en avstemning. Rundt én av ti – 11 prosent – ville stemt nei til medlemskap.

58 prosent mener Nato-medlemskap gjør det mindre sannsynlig at hjemlandet vil bli angrepet. Både sikkerhetsfølelsen og oppslutningen om Nato er marginalt lavere enn for ett år siden. Da svarte 64 prosent at de ville stemt for medlemskap, mens 60 prosent mente medlemskap gir mer trygghet. I begge tilfeller er endringen mindre enn den anslåtte feilmarginen på 3 prosentpoeng.

– 79 prosent mener samarbeidet mellom Nord-Amerika og Europa er viktig. Det er helt avgjørende. Vi trenger et sterkt transatlantisk bånd for å håndtere utfordringen vi står overfor, sier Stoltenberg.

Målte før Biden tok over

I Norge svarte 67 prosent at de ville stemt for Nato-medlemskap, mens 19 prosent ville stemt mot. 74 prosent mener risikoen for angrep er mindre når vi er med i alliansen, mens 10 prosent tror vi er mer utsatt.

Målingen for 2020 ble gjennomført i juli, august og november. Den fanger dermed i liten grad opp eventuelle endringer etter presidentvalget i USA. Først til neste år vil det være mulig å se om holdningen til Nato har endret seg med Joe Biden på plass i Det hvite hus.

Også den kollektive forsvarstanken står fortsatt sterkt. 76 prosent – tre firedeler, like mange som i 2019 – mener de allierte bør stille opp dersom deres land blir angrepet. Noen færre – 69 prosent – mener deres land må stille opp dersom et av de andre blir angrepet. Det siste tallet er 2 prosentpoeng lavere enn året før, men igjen er dette en endring som er innenfor feilmarginen.