Den ytterliggående islamistgruppa IS blir stadig sterkere i Afghanistan, der de tok på seg ansvaret for helgens terrorangrep der 63 sivile ble drept.
Lørdagens selvmordsangrep var rettet mot et bryllup og var det hittil dødeligste angrepet i Afghanistan i år.
Angrepet var samtidig en blodig påminnelse om at IS lever videre, til tross for at islamistgruppa i stor grad er nedkjempet i Irak og Syria.
IS kontrollerer nå stadig større områder nordøst i Afghanistan og gjennomfører regelmessig terroraksjoner mot sivile mål, først og fremst mot sjiamuslimer som de anklager for vranglære.
Mandag skulle Afghanistan ha markert 100-årsdagen for uavhengigheten fra britene, men president Ashraf Ghani avlyste feiringen som følge av helgens terroraksjon.
Ghani lovet samtidig «å hevne hver eneste sivile blodsdråpe» og «å ta hevn og utrydde» IS, men det kan vise seg lettere sagt enn gjort.
Khorasan-provinsen
IS etablerte en «provins» i Afghanistan kort tid etter at gruppa sommeren 2014 tok kontroll over store områder i Irak og Syria og proklamerte et såkalt islamsk kalifat med den syriske byen Raqqa som hovedsete.
Den såkalte Khorasan-provinsen inkluderer også deler av Iran og Sentral-Asia og regnes nå som islamistgruppas kjerneområde.
IS i Afghanistan besto til å begynne med bare av noen titalls krigere, først og fremst fra pakistansk Taliban, men de har siden fått følge av tusener.
Mange av dem kommer fra Usbekistans islamistiske bevegelse (IMU), andre har strømmet til fra arabiske land, Tsjetsjenia, India, Bangladesh og Kina.
FN anslår at IS i dag har opptil 4.000 menn under våpen i Afghanistan, mange av dem i den uveisomme Nangarhar-provinsen der hulekomplekset Tora Bora lenge var skjulested for Osama bin-Laden og hans al-Qaida-krigere.
Store våpenlagre
Nå har IS også fått et fotfeste i de tre provinsene Kunar, Nuristan og Laghman lenger nord, i et område som afghanske regjeringsstyrker og deres allierte fra USA og NATO aldri har greid å ta kontroll over.
FNs generalsekretær António Guterres anslo nylig at IS fikk med seg rundt 2,7 milliarder kroner fra Syria og Irak, som gruppen nå bruker for å bygge seg opp andre steder, først og fremst i Afghanistan.
Pengene er blant annet brukt til å bygge opp store våpenlagre, ifølge Bruce Hoffman, som leder Center for Security Studies ved Georgetown-universitetet i USA.
Mens Taliban kjemper for å gjenvinne makt i Kabul, og først og fremst retter sine angrep mot afghanske sikkerhetsstyrker og deres internasjonale støttespillere, hevder IS å føre en global jihad mot ikke-muslimer.
De to gruppene er dypt splittet i synet på ideologi og taktikk og kjemper om de samme rekruttene og områdene i Afghanistan.
Håper på Taliban
Taliban har de siste månedene forhandlet med USA, og sikkerhetseksperter ser nå på gruppen som en mulig alliert i kampen mot IS.
– Håpet er at en forhandlingsløsning vil bringe Taliban inn i regjeringen og dermed også inn i kampen mot IS. De kjenner fjellene, de kjenner terrenget, dette er deres territorium, sa en amerikansk etterretningsoffiser i Kabul tidligere i sommer.
USAs spesialutsending til Afghanistan, Zalmay Khalilzad, håper også på dette og etterlyste søndag en rask forhandlingsløsning slik at kreftene kan vies kamp mot IS.
Forhandlingene innebærer imidlertid også en fare ved at mer radikale elementer i Taliban melder overgang til IS, noe som alt har skjedd.
(NTB)
