Kultur:
FEMMER: Frank Bakke-Jensen og mamma Randi ga «Den 12. mann» en sterk femmer. Her sammen med sjef for spesialstyrkene, Torgeir Gråtrud. Foto: Torbjørn Løvland
Godt mottatt på hjemmebane
Filmen om krigshelten Jan Baalsrud og hans mange hjelpere er godt mottatt i området hvor handlingen utspiller seg.
Det har siste uka vært flere visninger av «Den 12. mann» – mellom annet i Tromsø og Lyngen. Fredag tok også forsvarsminister Frank Bakke Jensen med seg sin mamma Randi på kino i Tromsø militære samfunn. Og begge lot seg begeistre:
– Jeg synes det er en fin film som yter respekt til alle de som hjalp Baalsrud under flukten. Og den beskriver engasjementet til innbyggerne samt at filmen virker sannferdig. Jeg føler at både forbannelse og innsats kommer godt fram, sier Frank Bakke-Jensen.
Den beskriver engasjementet til innbyggerne samt at filmen virker sannferdig
Som finnmarking trekker han paralleller til partisanvirksomheten og det som også rammet mange russere under krigen.
– Det er fint at vi bruker historien om Baalsrud som et epos og en hyllest til hjelperne hans. Jeg har sans for Harald Zwart og hans måte å fortelle historie, sier statsråden, og får bifall fra mamma Randi, som er på førjulsbesøk fra Båtsfjord.
– En sterk femmer på terningen, konkluderer de to.
Også sjefen for Forsvarets spesialstyrker så filmen på den lukkede visningen i Tromsø. Generalmajor Torgeir Gråtrud holdt først et foredrag om utviklingen av spesialstyrkene fra kompani Linge og Shetlandsgjengen til dagens FS. Etterpå ble det snurret film, og etter at applausen hadde stilnet er dette Gråtruds kjappe dom:
– En sterk film hvor hjelpernes rolle kommer godt fram. Det er flere enn Baalsrud som er spesialsoldater i denne filmen – de mange hjelperne hans tok en kjemperisiko – og de visste det. Jeg synes det nordnorske lynnet, forsvarsviljen og samenes innsats kommer godt fram.
En av dem som sammen med resten av familien tok en slik risiko våren 1943 er den nå 87 år gamle Ottar Pedersen på Furuflaten i Lyngen. Han husker godt det fem dager lang «besøket» familien fikk av Baalsrud. Han dukket plutselig opp på gården en aprildag i 1943, og bodde to netter i huset og tre netter på fjøslemmen, skjult i en høydunge. En tysk forlegning var samtidig bare 700 meter lenger ned i dalen.
– Jeg var så ung – 13 år – at jeg følte vel mer spenning enn redsel, men mor fryktet en katastrofe om Baalsrud ble oppdaget. Tyskerne hadde vært på razzia på gården bare tre dager før Baalsrud dukket opp, forteller Ottar Pedersen.
Mor fryktet en katastrofe om Baalsrud ble oppdaget
Han overvar verdenspremieren på filmen i Tromsø torsdag og så filmen for andre gang i heimbygda Furuflaten fredag. Der var også regissør Harald Zwart og flere medvirkende til stede.
– Det var en severdig film, konkluderer Pedersen nøkternt.
– Jeg kjente igjen handlingen, og alt var nok ikke helt historisk korrekt, men litt dramatisering må man vel tillate seg. I denne filmen er det jo farger, og fly ble også brukt, det oppleves jo mer moderne, sier 87-åringen, som sikter til svarthvitt-filmen «Ni Liv» fra 50-tallet.
Den filmen handlet også om Baalsrud sin utrolige flukt etter et mislykket raid, hvor de øvrige elleve i sabotasjegruppen ble drept. Pedersen har en liten statistrolle i filmen. Han var for ikke mange år siden på Slottet for å møte Kong Harald, og den invitasjonen synes han var en hyggelig gest.
Tore Haug – som var tremenning til Jan Baalsrud – skrev for noen år siden bok om Baalsrud og hans mange hjelpere. Han konkluderte med at i alt 81 personer var involvert i den to måneder lange flukten fra nazistene – fra Rebbenesøy ytterst på kysten og tvers over Troms til Sverige. Baalsrud selv æret sine hjelpere med å velge seg gravplass i Manndalen i Kåfjord kommune.