Nytt om navn
– Mental helse er riktig å løfte frem
Andreas Espetvedt Nordstrand skal bidra til at FSAN blir bedre rustet til storskala forsvarskrig.
– Hvis du skal krige med befolkningen din, og du kanskje har begrenset med tid til å trene, utruste og forberede soldatene, vil du få mye mer problemer knyttet til stressreaksjoner. Sånn er det bare. Derfor må vi forsterke dette fagfeltet, sier Andreas Espetvedt Nordstrand.
Han startet formelt i stillingen som fungerende sjef for FSANs seksjon for militær mental helse 1. januar 2026, da Forsvarets sanitet (FSAN) fikk ny organisering.
Med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen har FSAN sett økt behov for sivilt-militært samarbeid for å få mest mulig ut av ressursene som er tilgjengelig.
Forsvaret har lenge vært organisert for å være innrettet for internasjonale operasjoner med spesialtrente soldater til nå å være forberedt på storskala forsvarskrig.
– Vi ser at vi må forberede oss på scenarioer som vi ikke tenkte var veldig sannsynlig før. Det er på en måte det som er det overordnet. Det setter andre krav til oss som er støttespillere til dem som står i fronten, og vi trenger å tenke nytt om bruk av sivilt helsepersonell.
At krig kommer nærmere flere helsepersonell gjør noe med hvordan man skal tenke rundt psykisk helse og resiliens, mener Nordstrand.
– Da er det vår rolle i FSAN å komme med innspill og forventninger til det sivile helsevesenet i krig, sier han.
Strategisk fagmyndighet
Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) som Nordstrands avdeling fram til nå, er nå splittet, slik at stressmestringstjenesten er lagt under Sanitetsregimemtet, FSANs operative avdeling.
Nå er stressmestringstjenesten lagt sammen med avdelingene som leverer feltsykehus, luftevakuering, landevakuering og veterinærtjenester.
– Tanken der er at seksjonen for militær mental helse skal kunne drive med strategisk fagmyndighet, altså at man skal kunne planlegge for helseberedskap, men også jobbe med forskning og fagutvikling, som vi allerede gjør.
I praksis mener Nordstrand at fagmyndighetsfunksjonen blir tydeliggjort og at han og avdelingen i større grad kan være med på å definere hva som er militær psykisk helse.
– Ikke minst kan vi spille fagutøverne, altså militærpsykologene, gode ved å gi dem rammer, kursing og produkter de kan bruke. Vårt ønske er rett og slett at vi må kunne omstille oss til det som blir realiteten fremover.
Læring fra Ukraina
Fra 2022 til 2023 hadde Nordstrand et to-års forskningsopphold i USA, på Walter Reed Army Institute of Research (WRAIR), en verdensledende organisasjon for medisinsk forskning og fagutvikling som jobber på vegne av det amerikanske forsvarsdepartementet.
– I denne organisasjonsutviklingen har vi løftet frem mental helse, og det tenker jeg er veldig riktig gitt de erfaringene vi ser i Ukraina. Vi har hatt veldig suksess med det operative resilienstreningsprogrammet som vi laget sammen med WRAIR.
Nordstrand trekker fram at det har kommet mye læring og erfaring fra Ukraina om hva som skjer når vi setter moderne mennesker inn i en fullskala krig.
Blant annet har man erfart at cirka 85 prosent av alle soldatene på fronten i Ukraina har kliniske symptomer på posttraumatisk stress (PTSD).
Nordstrand understreker at man må ta forbehold om at tallet er basert på enkeltstudier, men er ikke overrasket over at det er høyt.
– Vi ser at hvis vi gjør enkle grep, med helt grunnleggende psykiske helsetiltak, kan vi få betraktelig ned frafallet av krigsdyktige knyttet til stressreaksjoner. Det blir veldig viktig når du vet at det er personell som er den store mangelen i Ukraina.
