Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjert Lage Dyndal Oberst Forsvarets stabsskole
Jeg bruker begrepet «droner» her heller
enn de militære forkortelsene for å hentyde til
et ubemannet fly med en stor grad av autonomi.
Flyene som nyttes i dag, er fortsatt fjernstyrte,
ikke autonome. Men det er et politisk valg snarere enn teknologiske hindre som er årsaken til
det. Vi ser utvikling og uttesting av droner som
opererer i svermer, som virker i samvirke med
andre fly og ikke minst en utvikling hvor en
flyger eller en besetning operer store mengder
fly. Det er en følge av at dronene får stadig større
grad av autonomi. Med utviklingen av autonom
teknologi og en enorm «miniatyrisering» av
sensorer og komponenter kan vi ane konturene
av en revolusjon i bruk av luftmakt.
I boken «Når dronene våkner» tar vi foross den teknologiske muligheten til å utvikle
fullt ut autonome droner og våpensystemer.
Systemer som også kan ta autonome operative
beslutninger, for eksempel om å bruke dødelige våpen. Slike systemer er under uttesting i
mange forskningsmiljøer. Vårt argument er at
slik teknologi kommer i operativ bruk snart, og
at det derfor allerede nå må skapes en bevissthet
om dette.
Vi argumenter med at en fremtidig konvensjonell krig mellom store stater med godt teknologisk og økonomisk grunnlag vil utvikle
autonome våpensystemer. Fordelene er åpen-
bare: Det kan gi stor kampkraft og kan produseres på vesentlig kortere tid enn hva vi har sett
de siste tiår med lange ledetider på utvikling av dyr militærteknologi og omfattende utdannelse av personell. En grunnstruktur for å nytte
autonome våpensystemer er kostbart, men vil
være et svært effektivt utgangspunkt for raskt
å bygge ut store militærstyrker. Det er fremtidsscenariet, og frykten for «roboter» som går
til krig, som gjør at vi prøver å drive frem en
bevissthet om autonome våpensystemer.
Sovet i timen. I vår egen nasjonale satsning på
UAV så har ikke dette vært særlig prioritert i
Forsvaret. Det er likevel ikke helt «dødt»: Vi har
hatt utredninger og ambisjoner fra både taktisk
og politisk nivå. Forsvarets forskningsinstitutt
forsker og presser på en økt satsning; Forsvaret
har operert noen typer små UAV i noen år; og
Norge er med i Natos AGS-samarbeid med Global Hawk på Sicilia. Generelt er aktiviteten og
fremtidsplanene likevel begrenset.
Forsvaret
burde vært mer aktive, om ikke annet for å følge
utviklingen. Det er liten tvil om at ubemannede
og autonome systemer vil øke over de neste
årene.
Forsvinner ikke. Selv om utviklingen og bruken
av droner øker, vil de trolig ikke erstatte bemannede fly. Samtidig er det klart at avanserte droner vil bli en viktig kapasitet i overvåkning og
krig. Det meste av hva vi ser av uttesting av og
planer for avanserte autonome dronesystemer,
handler om samvirke mellom bemannede og
ubemannende systemer. Kapasiteten til både
F-35 og bemannet overvåkningsfly vil bli kraftig forsterket med inkludering av fremtidens
dronesystem. Noen spesifikke taktiske roller er
fortsatt bedre løst av bemannede fly.
For nye norske overvåkningskapasiteter i
nord så kan jeg vanskelig se for meg at droner
kan ta over alle spesialiserte og nødvendige
roller på en tilfredsstillende måte. Droner og mikrosatellitter har potensial til å bli bli
essensielle komplementære kapasiteter som vil
nyttes integrert med bemannede fly. Droner og
mikrosatellitter har og får stadig kapasiteter
som går langt utover de bemannede fly.
Derfor
bør vi starte forberedelsen av integrasjon av F-35
og nye overvåkningsfly med fremtidige autonome droner og mikro-satellitter nå.
