– Det krever et enormt mot

​– Mest av alt har jeg fått en enorm respekt for folkene som går inn i situasjoner andre flykter fra. Det krever et enormt mot det de gjør, sier Harr.

Han møter Forsvarets forum for å fortelle om den nye norske storfilmen «Tunellen» som har premiere i romjula.

Som «Stein», den tidligere brannmannen som nå er brøytebilsjåfør, har skuespilleren satt seg inn i yrket til dem som løper inn i situasjoner de fleste av oss rømmer fra. Karakteren Harr spiller er en vanlig mann som gjør et heltemodig innsats for å hjelpe andre som er i livsfare – ikke ulikt de han har besøkt og trent sammen med i innspillingen av «Tunellen». 

Thorbjørn Harr har fått praktisk innføring og innsikt i å redde folk ut fra livsfare – fra de som gjør det hver eneste dag. 

– Jeg har hatt røydykkertrening med brannvesenet, og jeg har også besøkt redningstjenesten ved 330 skvadron på Rygge, sier Harr og skyter inn at de har jobbet mye for at filmen skal være troverdig.

– Det er viktig at folk kjenner seg igjen i filmen, og det synes om man kan det eller ikke. Det blir lett oppdaget hvis du gjør noe feil. På 330 skvadron gjorde jeg research på alt fra utstyr til å forstå hvordan de jobbet sammen i pressede situasjoner, sier Harr.

Det meste av den fysiske krevende opptreningen skjedde imidlertid på Brannvesenets testanlegg i Oslo – med fullt røykdykkerutstyr

– Det absolutt skumleste var likevel å kjøre brøytebil i full fart. Da var jeg redd for å kjøre folk ned med plogen.

En viking

Skuespilleren er ikke ukjent med å gå fysisk til verks når han tar på seg nye roller. Da han spilte vikingjarlen «Borg» gikk han opp 10 kilo i muskler, og gjennomgikk fysiske prøvelser. De hjalp lite for karakteren Harr spilte som til slutt endte i en brutal død.

– Det ble nesten en ikonisk scene.

– «Longest death scene on cable (i TV-serier, journ. anm), ble jeg fortalt, sier Harr og gliser.

Harr vil ikke avsløre for mye av hva som skjer i «Tunellen». Likevel er det grunn til å anta at karakteren han spiller nå, ikke møter en like ublid skjebne.

– Mest av alt har jeg fått en enorm respekt for folkene som går inn i situasjoner andre flykter fra. 

– Jeg tror filmen vil engasjere, og jeg er overbevist om at folk vil bry seg om hva som skjer med karakterene. Hvis du ikke får til det, blir det «bare» action. 

Far og datter

I «Tunellen» fortelles historien om det som trolig ligger høyt på listen av scenarier man aldri håper å oppleve: Å bli stengt inne i en tunell mens flammene slikker opp etter betongveggene og røyker legger et svart teppe rundt deg. 

– Som pappa kjenner jeg meg igjen i de følelsene «Stein» sitter med når han ser datteren sin fanget i dette infernoet. Det er i høyeste grad en menneskeskapt katastrofe som jeg tror mange kjenner litt på hver gang de kjører inn i en tunell, sier Harr. 

– Merker du at arbeidet med filmen har påvirket deg?

– Jeg er nok mer oppmerksom på hvor nødutganger befinner seg. Jeg har sett hvor viktig samholdet blant mannskapet er for å beholde roen i kritiske situasjoner. Du er fullstendig avhengig av å kunne stole på hverandre i et slikt yrke – ikke ulikt slik det er i Forsvaret.