Bok i stedet for medaljer

​Det er drøyt to år siden Forsvarsdepartementets krigshistorieprosjekt gikk ut og etterlyste helter fra siste verdenskrig som hittil ikke har fått den heder de burde hatt. Responsen var god – det kom inn over 1300 forslag. Men ved årsskiftet ble det klart at Forsvarsdepartementet har besluttet å ikke dele ut flere medaljer likevel. På et historieseminar i Tromsø denne uka ble det i stedet lansert ei bok om norske krigsdekorasjoner. Samtidig fortalte historiker og prosjektleder Kjetil Henriksen at han også jobber med å lage ei bok om mange av de heltehistoriene som ble fortalt i forbindelse med forslagene som kom inn.

– Jeg skal bearbeide en del av historiene som kom inn, mange av dem er ukjente. Dermed blir det to bøker ut av historieprosjektet som startet i 2011, de var ikke planlagt fra starten. Nå får vi også forklart dekorasjonssystemet og hvordan det har fungert, sier Henriksen.

​​

Nordnorsk motstand. Særlig i Nord-Norge har det falt i dårlig jord at det ikke ble flere krigsdekorasjoner, fordi folk i nord følte at de ofret mest under krigen og at deres innsats har kommet i skyggen av den sørnorske krigshistorien.

148 norske krigskors ble gitt til nordmenn – bare ett av dem for innsats i Narvik-felttoget. Dette sier statsråd Ine Eriksen Søreide om mangelfull heder for krigsinnsatsen i nord:

– Historikerne har ikke funnet grunnlag for å si at det er en skjevfordeling mellom nord og sør, sier Søreide.

– Men for regjeringen har det vært viktig å løfte fram krigen i Nord-Norge. Det er også en av grunnene til at vi har etablert et gaveprofessorat ved Universitetet i Tromsø som skal fokusere spesielt på krigen i Nord-Norge. Den var brutal, den var hard og det var mange som ga en fantastisk innsats, sier hun.

På seminaret i Tromsø prøvde både medaljebokforfatterne og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide å forsvare at det ikke blir flere dekorasjoner:

– Historikernes gjennomgang har munnet ut i at likebehandling må gå foran nye dekorasjoner. Men jeg er ikke overrasket over reaksjonene. Så må vi huske at mandatet var å vurdere om innsatsen kvalifiserte til de tre høyesthengende krigsdekorasjonene, altså innsats langt over det en kan forvente, sier ministeren.

Historikernes gjennomgang har munnet ut i at likebehandling må gå foran nye dekorasjoner

Uheldig. Historieprofessor Guri Hjeltnes er av dem som mener det er mulig å ta grep over 70 år etter krigen:

– Det er uheldig at departementet først annonserer etter krigshelter. Det skaper forventninger om at man skulle finne noen. De som var i handelsflåten ble vist raushet da de fikk en økonomisk kompensasjon per måned de hadde seilt – det skjedde ut på 60-tallet. Medaljer fikk de like etter krigen. Det er ofte behandlingen de får, og ikke medaljene, som betyr noe, sier Hjeltnes, og legger til at historieprosjektet synes å ha begynt med konklusjonene før man undersøkte situasjonen.

Det er ofte behandlingen de får, og ikke medaljene, som betyr noe

Prosjektleder Henriksen sier seg enig i at utgangspunktet ble noe forkjært, men er opptatt av likebehandling og god dokumentasjon for å ikke gjøre skjevhetene verre.

– Dekorasjoner skal være for tapperhet og ledelse, ikke belastninger og lidelse aleine, sier Henriksen.