Møttes om forsvarsforlik – luftvern og finansiering er hete poteter

Regjeringen vil ha alle partiene med på at Norge i årene framover må bruke mye mer penger på Forsvaret for å sikre landet.

Sikkerhetssituasjonen i verden, med krigen i Ukraina, et ustabilt Russland og en rekke andre fremtredende trusler, har ført til et uttrykt behov for en kraftig økt satsing på Forsvaret.

Lederne for alle partigruppene på Stortinget møtte mandag ettermiddag statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Inspirert av erfaringene med den tverrpolitiske enigheten om Nansen-programmet, om å gi 75 milliarder kroner over fem år til det krigsrammede Ukraina, håper regjeringen den neste langtidsplanen for Forsvaret kan få tilsvarende ryggdekning i Stortinget. Planen skal være klar neste år.

– Vilje til samarbeid

– Regjeringen ønsker et bredt forlik om den neste langtidsplanen for Forsvaret. Den tiden vi lever i, gjør dette viktig for Norge, sier Støre til NTB etter møtet.

– Jeg opplever at det rundt hele bordet var en vilje til å arbeide sammen om dette. Neste trinn blir nå at regjeringen jobber videre og inn mot forsvarskomiteen på Stortinget på en måte som gjør at vi kan få tilbake synspunkter fra Stortinget, sier han videre.

Støre forklarer at det fremdeles vil være regjeringens forslag til langtidsplan som til slutt vil bli lagt fram for Stortinget, men at han håper det vil bli en enklere behandling.

– Jo mer vi kan ha avklart i forståelse av hvilken situasjon vi er i, og hva vi trenger, jo bedre er det, sier Støre.

Forsvaret styres gjennom fireårsplaner, og den neste planen skal trolig legges fram neste år. I forkant av møtet sa statsministeren at han tror denne planen blir den mest betydningsfulle på flere tiår.

– Vi må tenke at de som får ansvaret etter oss vil gjøre nye valg, men på noen områder er nasjonen tjent med at vi fortsetter i noen hovedspor. Derfor ønsket jeg å invitere til dette, og jeg opplever at alle partier var positive, sier Støre videre.

Flere soldater

Flere av partiene uttrykker både begeistring og enighet om et bredt forlik for utviklingen av Forsvaret framover. Det trekkes fram at dagens forsvar mangler både folk og materiell og at dagens trusselbilde er et annet enn hva det var før.

– Vi ba jo om et forsvarspolitisk forlik allerede tidligere i år. Jeg synes vi nå er kommet godt i gang med å diskutere overordnede temaer. Det er en ganske bred enighet om forståelsen av å måtte satse på Forsvaret, sier Erna Solberg (H) etter møtet.

Nyheter

Støre vil ha forsvarsforlik – startet samtalene mandag

Selv om møtet mandag markerte startskuddet for et overordnet arbeid mot forlik mellom partiene, kom Rødt til møtet med en klar bestillingsliste over hva de prioriterer høyest.

– Vårt innspill på møtet var at luftvern må prioriteres høyt – det lille vi har, beskytter knapt våre egne kampfly, for Oslo og kritisk infrastruktur har vi ingenting. Vi meldte også at vi ønsker flere soldater, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

Også SV har klare oppfatninger av hvor det bør satses.

– SV ønsker et bredt forsvarsforlik som styrker grunnmuren i Forsvaret og satser på Forsvarets viktigste ressurs: personell. Vi må både beholde og rekruttere nok folk med rett kompetanse, sier Kirsti Bergstø.

Hvem får regninga?

Rødt er også opptatt av hvem som må ta regninga for at Forsvaret må styrkes.

– Jeg tror de hardeste debattene framover blir hvordan vi skal finansiere dette. Rødt jobber for at de aller fattigste ikke skal ta regninga, sier Rødt-lederen.

Høyre-leder Erna Solberg sier det vil bli mindre penger på andre områder.

– Dette kommer til å gå på bekostning av andre ting. Det må vi huske. Det kan være krevende. Men hvis dette er den garantien og forsikringspremien vi skal ha, så er det også viktig. Det er i alle fall mye dyrere for norsk økonomi dersom vi ikke klarer å håndtere en konfliktsituasjon, sier Solberg.

– Ikke bare penger

Forsvarskommisjonen felte i vår en hard dom over tilstanden i det norske Forsvaret og anbefalte at forsvarsbudsjettet straks økes med 30 milliarder kroner, og deretter 40 milliarder i året i ti år.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, har flere tiltak som skal berede grunnen for den nye langtidsplanen, opplyste regjeringen da de la fram budsjettforslaget.

I statsbudsjettet for neste år har regjeringen foreslått 90,8 milliarder kroner til Forsvaret. Justert for blant annet prisstigning økes det med 10,9 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023.

Meninger

Risikostyring i en usikker verden: Hvordan håndtere de mest alvorlige utfordringene?