Når seks uker gamle Zubair ankommer en klinikk for underernærte barn i Afghanistan, tror legene der at han bare har noen timer igjen å leve.
Moren hans ser på mens han kjemper for livet – og følelsene hennes veksler mellom frykt og håp.
Den Leger Uten Grenser-styrte klinikken i Herat, vest i Afghanistan, prøver å hjelpe lokalsamfunnet når det offentlige helsevesenet ikke strekker til. Siden Taliban tok over makten i Afghanistan i august, har klinikken økt kapasiteten fra 45 til 75 senger. Den mottar rundt 60 nye pasienter hver uke.
Zubairs mor Shabaneh Karimi reiste 150 kilometer for å skaffe sønnen hjelp og var først på et offentlig sykehus i nærheten før hun ble henvist til Leger Uten Grensers klinikk.
– Hvis du ser hvordan vi har det nå, kommer du til å gråte, sier afghanske «Foad» til Forsvarets forum. Les saken her.
Underernæring åpner døren for sykdommer
Den lille gutten blir raskt undersøkt og innlagt på intensiven, sammen med et titall andre spedbarn. Med hodet nesten helt innhyllet i en oksygenmaske overlever han natten – og finner til og med nok krefter til å gråte litt.
– Zubair er fortsatt i live, men helsesituasjonen hans er komplisert, sier sjefsykepleier ved klinikken Gaia Giletta til nyhetsbyrået AFP, som besøker klinikken.
Sterkt svekket av underernæring kjemper han nå mot en lungebetennelse, forklarer hun. Trolig vil enda flere barn som Zubair trenge hjelp de neste månedene.
FN-organet Unicef estimerer at rundt 3,2 millioner afghanske barn under fem år vil lide av underernæring i vinter. En million av disse står i fare for å dø uten inngripende tiltak, blir det beregnet.
Samtidig advarer Røde Kors om at den humanitære krisen i Afghanistan bare vil bli verre uten sårt trengt nødhjelp til landet. De anslår at et overveldende flertall av afghanske familier står uten den nødhjelpen de trenger, som matrasjoner og overlevelsespakker, for å komme seg gjennom de hardeste vintermånedene.
– Afghanerne står i den verste tørke- og sultkrisen i manns minne, sier Alexander Matheou i Røde Kors ifølge DPA.
Les også: Til sammen har Norge brukt mer enn 20 milliarder kroner på militære bidrag og sivil bistand siden krigen i Afghanistan startet.
Omfattende krisebilde
Landet er for tiden hardt rammet av det som blir kalt den verste tørken på to tiår. Også koronapandemien har forverret situasjonen.
– Det trengs rask internasjonal handling for å unngå en humanitær katastrofe de neste månedene, slår Matheou fast.
FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) sier også at konflikter, politisk uro, koronaviruset og økonomisk nedgang har ført til at rekordmange afghanere trenger hjelp.
– Vi dro aldri fra Afghanistan. Vi tredobler innsatsen vår i 2022 sammenlignet med 2021 på grunn av de ulike behovene til afghanerne og omstendighetene vi alle kjenner til, forteller OCHA-sjef Martin Griffiths til AP.
Les også: – Før eller siden blir det krig, skriver Anders Romarheim, leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets Høgskole.
Deler ut penger til sultende familier
I tillegg til tørken sliter også Afghanistan økonomisk etter Talibans maktovertakelse i august.
Inflasjonen og arbeidsledigheten har skutt i været, og den internasjonale hjelpen som utgjorde rundt 75 prosent av den tidligere regjeringens budsjett, er fullstendig oppbrukt – og ny hjelp til myndighetene vil trolig ikke komme så lenge Taliban styrer.
Internasjonale hjelpeorganisasjoner advarer om at mer enn halvparten av de 38 millioner menneskene som bor i Afghanistan kommer til å sulte i vinter. I hovedstaden Kabul fikk omtrent 3.000 familier i forrige uke kontanter i hånden av FN-organet Verdens matvareprogram for å ha litt å spe på med i de kalde månedene.
– De kan bruke pengene i vinter på å kjøpe det de trenger, som ved eller hva som helst annet, forteller Azimullah Fazlyar til AFP.
Han hjelper til med å dele ut pengene. Verdens matvareprogram tror rundt 50.000-60.000 familier i Kabul trenger økonomisk hjelp, og organet har identifisert de 3.000 verst rammede familiene.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å sitte her, i en kø for å motta slik hjelp, forteller 20 år gamle Bassana da AFP møter henne i køen. Hun tar imot pengene på vegne av sin familie på ti. Summen Verdens matvareprogram deler ut til hver familie, tilsvarer omtrent 700 kroner.
– Det første vi skal gjøre med pengene, er å kjøpe mat, sånn at vi unngår å sulte i hjel, sier Bassana.
Les også: I følge en undersøkelse mener kun én av fem at 20 år i Afghanistan har styrket Norges sikkerhet.
– Kommer barnet mitt til å overleve?
På klinikken til Leger Uten Grenser i Herat har en annen baby, fem måneder gamle Ali Omar, kommet seg litt etter å ha vært der i to måneder.
Men han veier fremdeles bare 3,1 kilo – like mye som en sunn, nyfødt baby. Og ettersom han snart kommer til å bli utskrevet fra klinikken, er moren hans Sonita bekymret.
– Kommer han til å overleve gjennom vinteren dersom vi ikke har melk og huset vårt ikke blir oppvarmet, spør hun mens hun prater med AFPs utsendte
Før mødrene forlater klinikken sammen med barna sine, får de med seg en liten pakke med peanøttsmør og vitaminer, nok til et helt måltid for et barn på seks måneder.
– Problemet er at noen ganger må mødrene dele den ene porsjonen med barna sine, forteller sjefsykepleier Giletta.
Men mens de oppholder seg på klinikken har både mødrene og barna tilgang på det som har blitt en uoppnåelig luksus for mange afghanere – tre måltider om dagen.
