Tass: Ukrainske og utenlandske krigsfanger skal stilles for retten

Mer enn 1.000 ukrainske og utenlandske krigsfanger tatt av russiske styrker ved stålverket i Mariupol skal være fraktet til Russland, der de stilles for retten.

Det meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Tass, som skriver at det er snakk om rundt 100 utenlandske «leiesoldater». De ble tatt da soldatene som hadde forskanset seg ved Azovstal-verket i ukevis, overga seg. Videre skriver Tass at flere ukrainske krigsfanger snart blir deportert fra Mariupol til Russland.

Det var minst 2.400 soldater som til slutt overga seg i mai. Ukraina har uttrykt bekymring for at de kan bli torturert eller drept av russerne.

Les også: FN-rapport med krass kritikk av israelsk okkupasjon

Russiske styrker har ikke gjort gjennombrudd mot ukrainske styrker i Øst-Ukraina, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han brukte sin daglige videotale tirsdag på å så tvil om russiske påstander om at seieren er nær forestående.

– Situasjonen ved fronten har ikke blitt endret betydelig de siste 24 timene, sa Zelenskyj, som la til at «det ekstremt heroiske forsvaret av Donbas fortsetter». De hardeste kampene er rundt Sievjerodonetsk, Lysytsjansk og Popasna, sa Zelenskyj videre.

– Vi har inntrykk av at okkupantene ikke trodde motstanden ville være så sterk, sa presidenten.

Tysklands tidligere statsminister Angela Merkel forsvarte tilnærmingen til Russland i sitt første store intervju siden avgangen. Merkel insisterte på at hun ikke har opptrådt naivt overfor Russland og president Vladimir Putin, som fører en brutal invasjonskrig mot nabolandet Ukraina.

– Diplomati er ikke galt bare fordi det ikke har virket, sa Merkel.

Merkel påpekte at hun støttet de økonomiske sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014 og viste til den tysk-franske innsatsen for å holde liv i Minsk-avtalene, som hadde som mål å skape fred i Ukraina.

– Jeg trenger ikke å klandre meg selv for å ikke ha prøvd hardt nok. Jeg kan ikke se at jeg må si «det var feil», og derfor har jeg ingenting å si unnskyld for, sa hun.

Merkel og Putin møttes jevnlig i hennes 16 år som statsminister, og Merkel førte en handelsorientert og pragmatisk tilnærming mot Moskva. Hun kaller den russiske invasjonen i februar for et vendepunkt.

Mer enn 31.000 russiske soldater har måttet bøte med livet siden landet invaderte Ukraina, ifølge Zelenskyj. Han sa i sin videotale tirsdag at russerne jobber med å sette inn ytterligere enheter for å forhindre ukrainske motangrep i Donbas og i Kherson-regionen i sør.

– Men hva er vitsen med det? Majoriteten av de okkuperende styrkene har for lenge siden innsett at de ikke har noen fremtidsutsikter i Ukraina, sa Zelenskyj.

– Siden 24. februar har Russland betalt for sin fullstendig meningsløse krig mot Ukraina med mer enn 300 av landets soldater hver dag. Dagen vil komme da antall døde overgår grensa for hva som er levelig, også for Russland, sa han.

Krigen har vart i 104 dager, og med de 300 soldatene Ukraina sier Russland mister per dag, blir det 31.200. Påstanden er ikke bekreftet eller avkreftet fra uavhengig hold, og Russland oppgir langt lavere tall.

Les også: Russland hevder å kontrollere deler av Sievjerodonetsk

Verdensbanken kunngjorde tirsdag ytterligere 1,5 milliarder dollar i støtte til Ukraina. Dermed er den totale støttepakka oppe i 4 milliarder dollar.

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har skapt en humanitær krise og rasert landets økonomi. Infrastruktur er ødelagt, og korneksporten er stanset, i tillegg til at regjeringen sliter med å få betalt regningene.

Den nye støtten vil brukes til å betale lønn til regjerings- og sosialansatte, heter det i en uttalelse fra banken. Nesten 2 milliarder dollar er utbetalt til nå, rundt 19 milliarder kroner. Zelenskyj har imidlertid sagt at regjeringen trenger 7 milliarder dollar i bistand i måneden for å holde statsapparatet gående.