Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– I stiv kuling og fem meter høye dønninger ble fregatten kastet på skjæret. KNM «Oslo» fikk en krengning på 70 grader og man fryktet at skipet skulle kantre. De som var ute på dekk var totalt uforberedt på kraften i sammenstøtet. To stykker ble kastet på sjøen og forsvant i mørket. Bare en av dem ble funnet igjen i live, forteller Jacob Børresen. I dag lanserer den pensjonerte flaggkommandøren boka «Fregatten KNM Oslos forlis». Det skjer om bord i søsterskipet KNM «Narvik» som ligger til kai i Horten.
Annonse
– Det er litt spesielt å presentere boka i samme miljø som der dramatikken utspilte seg. Det skjer i mannskapsmessa hvor løse gjenstander og innbo ble revet løs og slengt rundt da skipet traff grunnen. Først etter ulykken begynte man å bolte fast bordene på de andre fregattene, forklarer Børresen.
– På KNM Oslo gikk ett liv tapt. Kunne gått mye verre på Helge Ingstad også?
– Ja, det er helt åpenbart. Av vitneforklaringer har man hørt om lugarer som blir flerret åpne og vannet som fosser inn. Det er et guds under at det ikke gikk liv. I tillegg til kollisjonen, begynte skipet å ta inn vann mye raskere enn man hadde forutsett. Derfor er det imponerende hvordan de beholdt roen om bord. I etterkant av KNM «Oslo»-forliset opprettet Sjøforsvaret et støttelag for å ta vare på mannskapet og få dem tilbake i tjeneste. Det er etter samme mal at man nå ivaretar fregattmannskapet fra Ingstad.
Spiker. KNM Oslo gikk på skjæret om kvelden 24. januar 1994. Dagen etter ble den slept mot land, men sank underveis på 30 meters dyp. Noen måneder senere ble den hevet og sjøforsvaret vurderte muligheten for å få fregatten i stand igjen. Til det var skadene for omfattende. Samme høst ble KNM «Oslo» hugget opp og solgt som spiker. – Tror du det er mulig å få «Helge Ingstad» på kjøl igjen?
– Det er vanskelig å si noe om før fregatten er hevet. Flengen i skroget og lugarene kan nok repareres. Det er mer usikkert hvordan resten av skroget har tålt påkjenningen. Dessuten har alt av elektronikk ligget under vann i langt tid. Så selv om man får berget skroget må all innmaten byttes ut, sier Børresen.
– Mye av det elektroniske utstyret er ikke lenger i produksjon. Fregatten vil da bli ulik de fire andre og kan da trenge sine egne reservedeler og opplæring, sier han.
Absurd. Børressen kaller utgivelsen av boka og ulykken med «Helge Ingstad» i Hjeltefjorden for et absurd sammentreff i tid. Egentlig skulle lanseringen skje på Haakonsvern med sjefen for Sjøforsvaret tilstede. Nå har lanseringen i stedet for blitt flyttet til et museumsskip i Horten.
– Det er skjebnens ironi at disse to sammenfaller, sier Børresen som tidligere har skrevet bok om fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
