Historiene som aldri ble fortalt

Jeg tror ikke det er mulig å finne en journalist eller redaktør som i løpet av sitt yrkesliv har unngått å pådra seg en eller annen unnlatelsessynd: En sak man aldri fikk dekket, et intervju man aldri rakk å skrive, en reportasje eller et bilde som måtte ryke rett før trykken. Tidsnød, plassmangel, tilgjengelige ressurser og beinharde prioriteringer er vanlige faktorer som spiller inn på om en sak får omtale eller ikke.

Men noen saker er for viktige til å legge bort, og manglende dekning kan ikke bortforklares med få ressurser eller annet. En av disse er Grytøya-ulykken i 1972 - den verste ulykken i Luftforsvarets historie, hvor 17 mennesker mistet livet, deriblant fire barn.

I forbindelse med utgivelsen av boken «God vakt! Journalistikk i Forsvaret gjennom 75 år» om Forsvarets forums og forløperen Mannskapsavisas historie, er samtlige årganger fra 1945 til 2020 grundig gjennomlest av forfatter Erling Omvik. Gjennomgangen viser at Mannskapsavisa aldri skrev om Grytøya-ulykken. På 2000-tallet publiserte Forsvarets forum kun fire korte, faktabaserte notiser om rettsprosessen mot staten. En av de etterlatte ble to ganger intervjuet av Forsvarets forum i forbindelse med erstatningskravene. Begge gangene ble sakene skrevet, men kom aldri på trykk.

Pressens etiske retningslinjer sier at vi har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, og at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold. Jeg vil også si at dette er en plikt. I Grytøya-saken sviktet både Mannskapsavisa og Forsvarets forum.

Forfatterens gjennomgang av forløperen vår, Mannskapsavisa (MA), i perioden 1945 til 1980 avdekker i tillegg manglende omtale av nyheter om alvorlige ulykker og sentrale hendelser med tilknytning til Forsvaret. Her er noen eksempler:

• Fra høsten 1945 var nyhetsbildet preget av krigsoppgjøret mot Quisling og andre krigsforbrytere. MA hadde ingen dekning av rettssaker og straff.
• 50.000 norske soldater deltok i Tysklandsbrigadene mellom 1947 og 1953. MA hadde flere miljøreportasjer om brigadene, men meldte aldri om alvorlige ulykker. Mer enn 50 norske liv gikk tapt i tjenesten.
• Mellom 1953 og 1970 viser statistikken at hele 161 av Forsvarets piloter døde i ulykker. Disse enkeltulykkene er ikke omtalt i MA.
• Norske FN-styrker omtales, men ikke ulykker. I 1979 er det et unntak: MA publiserer et bilde fra Værnes flyplass med kistene til fire norske FN-offiserer som omkom i helikoptertstyrt i Libanon. Men ingen detaljer om selve ulykken.

Nær 50 år etter den fatale Grytøya-ulykken, deler etterlatte og andre involverte sine historier og synspunkter i en 12 sider lang reportasje - for første gang i Forsvarets forum.

Av respekt for ofrene og deres etterlatte må vi aldri glemme.