Hærens og Norges løve

Den nors­ke hæ­ren, er en del av For­sva­ret som spil­ler en vik­tig rol­le i å be­skyt­te Norges sik­ker­het og su­ve­re­ni­tet.

Hæ­ren er en for­svars­gren som har spe­si­fik­ke opp­ga­ver og an­svars­om­rå­der for bak­ke­ba­ser­te ope­ra­sjo­ner og land­ba­sert for­svar.

Et en­stem­mig stor­ting ved­tok i juni 2024 re­gje­rin­gens for­slag til ny lang­tids­plan. Pla­nen leg­ger opp til en hel­het­lig vi­de­re­ut­vik­ling og en be­ty­de­lig styr­king av for­svars­sek­to­ren og Norges for­svars­ev­ne.

Styr­king av Hæ­ren

I lang­tids­pla­nen for For­sva­ret (2025–2036) in­ne­bæ­rer det en be­ty­de­lig styr­king av Hæ­ren. 

An­tal­let bri­ga­der økes fra én til tre, med en bri­ga­de i Finn­mark, en i Troms og en ny bri­ga­de sør.

Det vi kjen­ner som Hæ­ren ble opp­ret­tet i 1628 av den dansk-nors­ke kong Chris­ti­an IV gjen­nom hærordinansen (hær­lo­ven). 

Hæ­ren har all­tid vært kjer­nen i Det nors­ke for­sva­ret, og har gjen­nom uni­ons­ti­den med både Dan­mark og Sve­ri­ge hatt som opp­ga­ve å ver­ne norsk ter­ri­to­ri­um.

Hæ­ren har ikke all­tid hatt et he­ral­disk vå­pen el­ler em­blem. Hæ­ren mang­let et sam­len­de sym­bol. Sjø­for­sva­ret had­de sitt an­ker un­der kro­ne, Luft­for­sva­ret fal­ken og kro­ne. 

Hæ­ren had­de in­tet, og sær­lig Hæ­rens 350 år ju­bi­le­um i 1978 syn­lig­gjor­de be­ho­vet for et em­blem. Det var ge­ne­ral­ma­jor og he­ral­di­ker Thor­bjørn Ber­ger­sen som le­det ar­bei­det og ut­for­min­gen av det­te.

Norges iden­ti­tets­tegn

Hal­vard Træt­te­berg (he­ral­di­ker) spil­te en sen­tral rol­le i ut­for­min­gen av det nors­ke riks­vå­pe­net og man­ge and­re of­fent­li­ge vå­pen. Det var en dis­ku­sjon om Hæ­ren skul­le bru­ke det nors­ke Riks­vå­pen som sitt kjen­ne­tegn el­ler ikke. 

Et he­ral­disk vå­pen skal iden­ti­fi­se­re ei­e­ren. Riks­vå­pe­net ale­ne vil­le ikke være et sær­egent kjen­ne­tegn for Hæ­ren. Det er kon­ge­ri­ket Norges iden­titets­tegn. Det ble der­for ut­for­met en rek­ke al­ter­na­ti­ver, og frem­lagt Kong Olav V.

Val­get ble da det sym­bol som nå bru­kes som Hæ­rens em­blem.

Før Hæ­ren kun­ne star­te med nye vå­pen for den en­kel­te av­de­ling, måt­te det ryd­des opp i teg­ne­ne for vå­pen- og trop­pe­ar­ter som måt­te ut­for­mes på nytt. I Hæ­ren skil­ler man mel­lom av­de­lings­mer­ker og funk­sjo­nel­le tegn som for eksempel vis­te ut­dan­ning, kva­li­fi­ka­sjo­ner etc. 

Et­ter av­ta­le med Utenriksdepartementet skal av­de­lings­mer­ker føl­ge he­ral­dis­ke nor­mer, men de funk­sjo­nel­le krav og sed­va­ner, ikke mi­nst in­ter­na­sjo­nalt, var av­gjø­ren­de for ut­for­ming av uni­forms tegn. Hæ­ren er fort­satt bun­det av dis­se av­ta­ler.

Mo­ti­ve­ne i For­sva­rets vå­pen ba­se­rer seg på al­min­ne­li­ge fi­gu­rer. Den­ne mo­tiv­krets gir de bes­te mu­lig­he­ter til valg av fi­gur som knyt­ter ved­kom­men­de av­de­ling til his­to­ris­ke be­gi­ven­he­ter, el­ler ut­tryk­ker opp­ga­ver og an­svar.

Den opp­reis­te løve el­ler de­ler av den­ne, fore­kom­mer svært ofte. Det har sine grun­ner. Den nors­ke riks­lø­ven er un­der­lagt stren­ge be­stem­mel­ser for bruk, og må god­kjen­nes av Utenriksdepartementet.

«Den nors­ke løve» er imid­ler­tid et be­grep for for­svars­vil­je med ster­ke tra­di­sjo­ner i vårt land. Hæ­ren sitt em­blem ble la­get len­ge før For­sva­ret fikk sitt eget he­ral­dis­ke vå­pen. Li­ke­vel byg­ger de på mye lik sym­bo­likk. Hæ­rens em­blem be­står av Riks­lø­ven med Riks­kro­nen som vi­ser til­hø­rig­het til kon­ge­ri­ke Nor­ge. 

Riks­lø­ven har sverd på høy­re og venst­re side for å vise at Hæ­ren be­skyt­te Nor­ge i an­grep og for­svar. Rødt inn­ført som ho­ved­far­ge i både den dans­ke og den nors­ke hær. Rød ble der­med Hæ­rens far­ge og sy­nes også på Hæ­rens uni­form og mer­ker.

I 2028 fyl­ler Hæ­ren 400 år og he­ral­dik­ken 900 år.

Les også

Finnmarksbrigaden

Han blir første sjef i Finnmarksbrigaden

Luftforsvaret

Norge sender F-35-fly til Stillehavet

Militærpolitiet

Vil fortsette som MP-sjef når avdeling blir regiment