Debatt
Nytt om navn
meninger
Hærens og Norges løve
Den oppreiste løve eller deler av denne, forekommer svært ofte i Forsvarets våpenmerker. 10. juni er den internasjonale heraldikkdagen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den norske hæren, er en del av Forsvaret som spiller en viktig rolle i å beskytte Norges sikkerhet og suverenitet.
Hæren er en forsvarsgren som har spesifikke oppgaver og ansvarsområder for bakkebaserte operasjoner og landbasert forsvar.
Et enstemmig storting vedtok i juni 2024 regjeringens forslag til ny langtidsplan. Planen legger opp til en helhetlig videreutvikling og en betydelig styrking av forsvarssektoren og Norges forsvarsevne.
Styrking av Hæren
I langtidsplanen for Forsvaret (2025–2036) innebærer det en betydelig styrking av Hæren.
Antallet brigader økes fra én til tre, med en brigade i Finnmark, en i Troms og en ny brigade sør.
Det vi kjenner som Hæren ble opprettet i 1628 av den dansk-norske kong Christian IV gjennom hærordinansen (hærloven).
Hæren har alltid vært kjernen i Det norske forsvaret, og har gjennom unionstiden med både Danmark og Sverige hatt som oppgave å verne norsk territorium.
Hæren har ikke alltid hatt et heraldisk våpen eller emblem. Hæren manglet et samlende symbol. Sjøforsvaret hadde sitt anker under krone, Luftforsvaret falken og krone.
Hæren hadde intet, og særlig Hærens 350 år jubileum i 1978 synliggjorde behovet for et emblem. Det var generalmajor og heraldiker Thorbjørn Bergersen som ledet arbeidet og utformingen av dette.
Norges identitetstegn
Halvard Trætteberg (heraldiker) spilte en sentral rolle i utformingen av det norske riksvåpenet og mange andre offentlige våpen. Det var en diskusjon om Hæren skulle bruke det norske Riksvåpen som sitt kjennetegn eller ikke.
Et heraldisk våpen skal identifisere eieren. Riksvåpenet alene ville ikke være et særegent kjennetegn for Hæren. Det er kongeriket Norges identitetstegn. Det ble derfor utformet en rekke alternativer, og fremlagt Kong Olav V.
Valget ble da det symbol som nå brukes som Hærens emblem.
Før Hæren kunne starte med nye våpen for den enkelte avdeling, måtte det ryddes opp i tegnene for våpen- og troppearter som måtte utformes på nytt. I Hæren skiller man mellom avdelingsmerker og funksjonelle tegn som for eksempel viste utdanning, kvalifikasjoner etc.
Etter avtale med Utenriksdepartementet skal avdelingsmerker følge heraldiske normer, men de funksjonelle krav og sedvaner, ikke minst internasjonalt, var avgjørende for utforming av uniforms tegn. Hæren er fortsatt bundet av disse avtaler.
Motivene i Forsvarets våpen baserer seg på alminnelige figurer. Denne motivkrets gir de beste muligheter til valg av figur som knytter vedkommende avdeling til historiske begivenheter, eller uttrykker oppgaver og ansvar.
Den oppreiste løve eller deler av denne, forekommer svært ofte. Det har sine grunner. Den norske riksløven er underlagt strenge bestemmelser for bruk, og må godkjennes av Utenriksdepartementet.
«Den norske løve» er imidlertid et begrep for forsvarsvilje med sterke tradisjoner i vårt land. Hæren sitt emblem ble laget lenge før Forsvaret fikk sitt eget heraldiske våpen. Likevel bygger de på mye lik symbolikk. Hærens emblem består av Riksløven med Rikskronen som viser tilhørighet til kongerike Norge.
Riksløven har sverd på høyre og venstre side for å vise at Hæren beskytte Norge i angrep og forsvar. Rødt innført som hovedfarge i både den danske og den norske hær. Rød ble dermed Hærens farge og synes også på Hærens uniform og merker.
I 2028 fyller Hæren 400 år og heraldikken 900 år.