Desperasjon mot
overmakt i Det hellige land

Et korrupt og defekt palestinsk lederskap har over lang tid mistet kontrollen over ulike grupper av utålmodige palestinske ungdommer. En generasjon som har mistet alle illusjoner og troen på en fremtid. Fienden for den er ikke bare Israel og den militære overmakten, men også den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas. Abu Mazen, som er navnet palestinerne bruker på ham, er gjennomkorrupt, nekter å gjennomføre valg og har mer sin egen families finanser i tankene enn palestinernes ve og vel.

«Alle» vet det, men du får sjelden norske utenrikspolitikere til å innrømme det. Enten utenriksministeren heter Ine Eriksen Søreide eller Anniken Huitfeldt, så gjentas det gang på gang at tostatsløsningen, som ble lansert under Oslo-prosessen, er den eneste farbare veien.

Ideelt sett er det helt rett, men det er bare det at ingen av partene ønsker eller tror på den lenger, og har ikke gjort det siden Terje Røed Larsen meislet ut Veikartet for fred. Det er noen tiår siden.

I mellomtiden har det vært en intifada, et palestinsk opprør som førte til en okkupasjon av Vestbredden. Nå ser det ut som Israels forsvar (IDF) og den israelske regjeringen er klare til å gjenta dette.

Det gjør inntrykk når en av de lokale Fatah-lederne på Vestbredden sier rett ut at han tror at det som skjer i Jenin og Nablus vil føre til en ny fullskala israelsk okkupasjon av Vestbredden.

Militærets tillit på spill i Israelsk politikk

– For å si deg sannheten, det kommer ikke til å bli en løsning, eller en palestinsk demokratisk valgt regjering, meldte Tayser Nasrallah for noen måneder siden, før den siste dramatiske utviklingen i Jenin.

En handlingslammet og korrupt palestinsk president til tross, hovedansvaret for den dramatiske opptrappingen av vold og terror på Vestbredden, ligger hos de ortodokse israelske bosetterne på Vestbredden. Daglig trakassering, vold mot sivile palestinere som jages fra sine landsbyer med terror midler, har økt i omfang og bosetterne blir sågar oppmuntret av den israelske regjeringen.

Vendepunktet til det verre kom da statsminister Benjamin Netanyahu dannet en regjering på rasistiske ortodokse politikeres nåde. Itamar Ben-Gvir og Bazalel Smotrich har tatt hatet mot palestinerne til et nytt nivå, noe som igjen oppmuntrer den ekstreme delen av bosetterne til daglige terrorhandlinger mot palestinske landsbyer.

Israelske demonstranter: – Ikke la diktaturet vinne

Smotrich har offentlig hevdet av palestinere ikke finnes og sa at han ønsket å utradere den palestinske landsbyen Huwara, etter at palestinske terrorister drepte to israelske brødre. Den israelske statsråden gikk tilbake på dette utsagnet under et besøk til USA.

Gjentatte advarsler fra Biden-administrasjonen og europeiske politiske ledere om den politiske retningen Netanyahu-regjeringen tar, og frykten for det israelske demokratiet, har åpenbart ikke gjort inntrykk på de mest ekstreme statsrådene i Israel.

De hundretusener av israelere som har tatt til gatene i Tel Aviv har fått Benjamin Netanyahu til å forsiktig og delvis å etterkomme kravene deres, men demokrati vokterne gir seg ikke. Det stoler ikke på Israels statsminister.

Det hellige land kan gå en dyster tid i møte slik utviklingen har vært og terrorangrep og motangrep avløser hverandre. Og ennå har ikke Hamas meldt seg på fra Gaza.