Nyheter
Usikkert hvem som blir neste øverste leder
Ayatolla Ali Khamenei er død. Hvem skal ta over?
KANSKJE: Sønnen til Irans avdøde øverste leder, 56 år gamle Mojtaba Khamenei (midten), er nevnt som mulig overtaker etter faren.
Foto: Vahid Salemi, AP, NTB
Nå som Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei er død, etter nesten 37 år ved makten, dukker det opp sentrale spørsmål om landets framtid.
Det har kun vært ett lederskifte i Iran siden landet ble en islamsk teokratisk republikk under ayatolla Khomeini i 1979. Etter hans død i 1989 tok ayatolla Ali Khamenei over. Nå forberedes lederskifte nummer to.
Iran har et komplekst system med maktdeling, men den øverste lederen har siste ord i alle statlige anliggender. Han er dessuten religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrkene, inkludert Revolusjonsgarden, i tillegg til at han kontrollerer rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og medier. Det er mye makt.
Konturene av en kompleks arvefølgeprosess begynte å ta form morgenen etter at Khamenei ble drept i et luftangrep fra USA og Israel i helga.
Midlertidig lederskapsråd
Iran dannet søndag et råd som skal overta lederoppgaver og styre landet inntil videre, dette i henhold til grunnloven.
Rådet består av Irans sittende president, lederen for landets rettsvesen og et medlem av Vokterrådet valgt av Irans ekspertråd, som rådgir den øverste lederen og løser tvister med parlamentet.
Trioen som skal lede Iran fram til en ny øverste leder blir valgt, består nå av Irans reformvennlige president Masoud Pezeshkian, høyesterettsjustitiarius Gholamhossein Mohseni Ejei, med en strengere linje, og ayatolla Alireza Arafi, som er geistlig medlem av Vokterrådet, Irans høyeste myndighet.
Panel av geistlige
Mens lederskapsrådet styrer landet, skal Ekspertrådet, et panel med 88 medlemmer, «så snart som mulig» velge en ny øverste leder i tråd med iransk lov.
Rådet består utelukkende av sjiamuslimske geistlige som velges av folket hvert åttende år. Deres kandidatur må i forkant av valg godkjennes av Vokterrådet, Irans konstitusjonelle vaktbikkje.
Det skjer ofte at Vokterrådet diskvalifiserer kandidater. For eksempel ble den tidligere iranske presidenten Hassan Rouhani utestengt fra valg til ekspertforsamlingen.
Det skjedde i kjølvannet av at han, som moderat politiker, inngikk atomavtalen fra 2015 med verdensmaktene.
Khameneis sønn
Vurderingene og uoverensstemmelser blant de geistlige foregår utenfor offentligheten. Det gjør det vanskelig å vurdere hvem som kan være en kandidat, eller til og med favoritt, til å bli ny øverste leder.
Tidligere ble det antatt at Irans daværende president Ebrahim Raisi, som sto Khamenei nær og støttet en streng linje, med tiden kunne prøve å overta makten. Han mistet imidlertid livet i en helikopterulykke i mai 2024.
En av Khameneis sønner, Mojtaba Khamenei, har også vært regnet som en mulig arvtaker etter faren. Han er 56 år gammel og sjiamuslimsk geistlig, men har aldri hatt et regjeringsverv.
Å la stillingen som øverste leder gå fra far til sønn kan imidlertid utløse sinne fra flere hold. Iranere som allerede er kritiske til geistlig styre, kan reagere. Også tilhengere av det samme systemet kan se det som u-islamsk og mer som at det skaper et nytt, religiøst dynasti à la det landet kvittet seg med under revolusjonen i 1979.
