– Jeg har aldri tenkt så mye på en film

– Jeg føler meg som Gud, sier en av israelerne i dokumentarfilmen Naza.

Han er blant 24 anonyme personer tilknyttet det israelske militæret og landets etterretningstjeneste, som i filmen forklarer hvordan bombeangrep i Gaza planlegges.

Denne uken blir dokumentaren tilgjengelig for kinopublikum i Norge.

Filmen viser det som skal være systematiske drap på palestinske sivile ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Naza er i denne konteksten et israelsk akronym for utilsiktede tap i militærangrep, eller collateral damage, ifølge filmens kilder.

I det israelske statsapparatet er filmen blitt møtt med hard kritikk. Statsminister Benjamin Netanyahu vil ha deltakerne i Naza etterforsket, og kulturminister Miki Zohar har bedt om at filmskaperne fratas statsborgerskapet sitt.

Det israelske militæret (IDF) har selv publisert en pressemelding hvor de avviser noen av filmens påstander. Filmen gir en feilaktig og misvisende fremstilling av virkeligheten, heter det i uttalelsen. 

– Store omkostninger

Historiker og forfatter Marte Heian-Engdal var blant de første i Norge som så filmen. Hun sier at det krever mye for israelere å kritisere de israelske styrkene. 

– Det skal ganske mye til for at israelere kritiserer IDF. Når det skjer, kan det ha det store omkostninger for den som gjør det, sier Heian-Engdal til Forsvarets forum. 

Hun sier at samtalen i det israelske samfunnet er svært polarisert, og at IDF trolig er det vanskeligste temaet å snakke om. Dette begrunner hun blant annet med at militæret er en «folkehær», som innebærer at alle har en personlig historie fra eller om IDF. Ingen er uten meninger om forsvarets rolle og utfordringer. 

­Heian-Engdal tror ikke at opinionen i Israel kommer til å endres, eller at filmens innhold vil påvirke det kommende valget i Israel i slutten av oktober. 

De som mener at krigen burde vært håndtert annerledes, vil fortsatt mene det. Og de som mener at krigføringen er nødvendig, og at man gjør det man kan for å beskytte sivile, kommer heller ikke til å endre syn, tror hun. 

Likevel gjorde filmen inntrykk på Heian-Engdal. Hvis det ikke planlegges etiske seminarrunder i forsvarsledelsen etter en slik synliggjøring av KI og krigføring, i Norge og andre land, blir hun overrasket.

– Jeg har aldri tenkt så mye på en film som da jeg gikk ut av kinosalen, sier hun. 

Anklages for bombing av sivile

I filmen hevdes det at IDF bruker kunstig intelligens til å kartlegge hele den palestinske befolkningen for å finne Hamas-koblinger. I flere tilfeller har dette resultert i bombing av sivile, ifølge filmens kilder. 

Det vises også til en hendelse hvor det ble gitt godkjenning for et bombeangrep for å ta én person, noe som ville føre til 500 sivile tap. 

Disse påstandene avvises av IDF, som mener at filmskaperne ikke kan bevise hendelsene. De uttaler selv at de tar hensyn til sivile i krigen. IDF hevder også at kildene bare beskriver de første stegene i prosesser som består av flere ledd.

Ikke overrasket

Professor Mass Soldal Lund ved Cyberingeniørskolen på Forsvarets høgskole og ved Universitetet i Innlandet er ikke overrasket over filmens innhold. 

– Jeg visste fra før at Israel har en brutal framferd i Gaza, og at de lenge har utviklet avansert overvåkingsteknologi. At Israel tar dette et steg videre og tar KI i bruk til målutvelgelse, er ingen stor overraskelse, skriver Lund i en e-post.

Etterretningskildene i filmen forteller om et program kalt «Lavender», som kartlegger og beregner hvor mange sivile tap ulike Hamas-soldater er verdt. KI-verktøyet «Where's daddy?» (Hvor er pappa?) brukes til å varsle IDF når utpekte personer oppholder seg hjemme. Der er de enklere bombemål, ifølge filmens kilder.

Disse verktøyene er tidligere omtalt av folkerettsforsker Cecilie Hellestveit i Morgenbladet. Hellestveit skriver at Lavender skal ha identifisert 37.000 palestinere som militære mål i de innledende fasene av krigen. 

– KI mangler kontekst

– Krigføring vil alltid handle om å forsøke å få en fordel over fienden. Hvis KI kan gi en fordel, for eksempel ved å kunne analysere flere data fra slagmarken, identifisere mål raskere, vil det bli tatt i bruk, skriver Lund. 

Han mener samtidig at man burde være kritisk til bruk av KI-agenter i krigføring.

– KI-modeller og -agenter mangler kontekst og forståelse som en menneskelig analytiker eller soldat vil ha, og kan derfor ikke selv avgjøre at den er på ville veier.

– Jeg tror det viktigste er å huske at KI ikke er smartere enn deg, og at KI ikke har sunn fornuft, så den må du fremdeles stå for selv. KI frigjør deg ikke for moralsk ansvar, skriver Lund.

Les også

GAza

FN kaller opprydningen på Gaza historisk stort

israel

Netanyahu vil slå hardt ned på ærekrenkelse

Israel

Vil identifisere varslere i film om krigen i Gaza