Ønsker og krav på samlebånd melder seg når Sveriges forsvar skal bruke 20 ekstra milliarder svenske kroner fra 2022 til 2025. En omfattende høstjakt på forsvarsmilliardene er i gang for fullt, men foreløpig ligger hæren, luftforsvaret, sjøforsvaret i sine egne leirer og finsliper argumentene for at også ubåter, jagerfly, helikoptre og stridsvogner må få en stor del av kaka.
Innen 15. november 2019 skal Försvarsmakten, Försvarets materielverk pluss hæren, marinen og luftforsvaret ha kommet med sine konsekvensanalyser for tidsrammer, organisasjon og økonomi om hva de totalt 20 ekstramilliardene bør brukes til i årene 2022-2025. Da skal alle Riksdagens åtte partier bli orientert om innholdet.
BRED ENIGHET VIKTIG
Det er usikkert hvor mange partier som blir med i den videre prosessen. Forsvarsminister Peter Hultqvist er opptatt av at enigheten om forsvarets framtid skal være så bred som mulig.
Samtidig kan den rødgrønne regjeringen være interessert i å opprettholde og forsterke den dramatiske splittelsen blant de borgerlige partiene som er demonstrert i år: Centern og Liberalerna er støttepartier i riksdagen for at sosialdemokraten Stefan Löfven fortsatt er Sveriges statsminister.
Høsten 2020 skal forsvarsministeren uansett presentere en forsvarspolitisk proposisjon for Riksdagen som blant annet skal konkretiserer hva ekstrabevilgningene skal gå til.
FRA BRUDD TIL LØSNING
I mai skar det seg da den svenske langtidsplanen for forsvaret skulle presenteres. De borgerlige partiene marsjerte på oppløpssiden ut fra forhandlingsbordet i protest mot at Socialdemokraterna ikke ville forplikte seg på å løfte den årlige bevilgningen til Sveriges forsvar stegvis opp til 84 milliarder kroner i 2025. Kravet om å plusse på fem milliarder kroner for hvert av de fire årene fra 2022 ble avvist.
Dermed ble Försvarsberedningen for første gang ikke blokkoverskridende, noe som tåkela sikten for hvordan det svenske forsvaret kom til å utvikle seg de neste årene.
Men 31. august gikk det som de borgerlige ville likevel. Centern og Liberalerna, som støttepartier for den rødgrønne regjeringen, tvang finansminister Magdalena Andersson til å binde seg til fem milliarder kroner ekstra hvert år.
Nå er det de borgerlige som er splittet. Moderaterna og Kristdemokraterna på den ene siden, Centern og Liberalerna på den andre.
REPARASJONER ETTER KUTT
Svenskene sliter fortsatt med mange års kutt i forsvarsbevilgningene. Kilder i Stockholm sier til og med at det svenske forsvaret allerede har begynt å bruke av de fremtidige ekstramilliardene, siden behovet for å tette hull fra de siste ti-femten årene er så stort. Det er grunn til å regne med at en del av milliarddrysset går til plaster på sår forsvaret mener er nødvendig etter mange kuttskader.
– Vi er nå enige om finansieringen og dermed hvordan landets militære evne skal kunne fortsette å bli stadig sterkere, sier forsvarsminister Hultqvist.
– Helheten i Försvarsberedningen skal gjennomføres, lover finansminister Andersson.
Försvarsberedningen fastslår at et væpnet angrep på Sverige ikke kan utelukkes. Det understrekes at det krever handling når det svenske forsvaret må bli bedre, skjerpe beredskapen og gjøres bedre i stand til å takle en krig. Blant stikkord man kan anta at ekstramilliardene vil bli brukt til er hybridkrigføring og den militærtekniske utviklingen.
Russland uroer Sverige
Sveriges militærstrategiske posisjon i en stadig viktigere Östersjöregion stiller nye krav på landets forsvar. Den politiske utviklingen i Russland uroer svenskene. Det har vært et viktig argument når forsvaret de siste årene er et område som har rykket fremover i køen når de statlige midlene fordeles.
– Vi har rustet Sverige økonomisk for dårligere tider, sier forsvarsminister Peter Hultqvist, og viser til at den svenske statens gjeld er den laveste siden 1977.
I 2017 ble verneplikten gjeninnført, og de siste årene er det gjennomført flere øvelser, både nasjonalt og på internasjonalt nivå. Gotland har fått et nytt regiment, og Hultqvist mener evnen til å jakte på fremmede ubåter er blitt styrket.
Svenskene har bestilt både nytt luftvern fra amerikanerne, nytt signalspaningsfartøy, to nye ubåter, roboter til jagerflyene Jas Gripen, samt nye granatkastere.
Hultqvist mener tiltakene har gjort Sverige bedre i stand til å tåle en krigssituasjon.
– Vi har et bedre forsvar i dag enn i 2014. Men det gjenstår å gjøre mye de kommende årene, sier forsvarsministeren.
Nye radarer på land og i luften og både oppgraderte og nye transportfly er andre stikkord for hva ekstramilliardene frem til 2025 kan bli brukt til.
SAAB KAN GLEDE SEG
Sverige kjøper ikke like mye våpen i utlandet som for eksempel Norge og Finland. De handler nærprodusert. Les: SAAB og Wallerbergerne.
Det ligger i kortene at noe av ekstrabevilgningene skal gå til ubåter og jagerflyet JAS Gripen E. Försvarsberedningen mener det både er behov for nye ubåter i Blekingeklassen – A26 - og at Halland-ubåtene bør oppgraderes. Dette er oppdrag som ikke bare er tiltenkt SAAB, men også vil være gunstig for å kunne øke den svenske industrigigantens økonomisk pressede maritime virksomhet.
